Fremhevet

Løsningen for travle hverdager – Deltidspotting

Denne posten er del to i en serie om triksene som gjør babypotting enkelt og overkommelig i en norsk, moderne hverdag. Del èn handler om bruk av backup, og den kan du lese her.

Så til deltidspotting, eller EC light som mange kaller det. Hva er greia? Greia er at babypotting er veldig fleksibelt, du kan skreddersy praksisen slik at den passer perfekt inn i akkurat din families hverdag. Du behøver ikke dedikere deg til å potte 24/7 for å lykkes. Tvert imot. Du kan finne en deltidsløsning og dra stor fordel av praksisen likevel. Det viktigste er at du finner et ambisjonsnivå som passer for deg og din familie. Målet med babypotting er ikke å fange så mye tiss og bæsj som mulig, eller å slutte med bleier så fort som mulig, men å kultivere kommunikasjonen mellom deg og babyen din, og å gjøre hverdagen hyggeligere og enklere for hele familien.

Nå skal jeg gå igjennom noen av de vanligste modellene, fra de mest avslappa deltidsversjonene, til hardcore fulltidspotting. La deg inspirere til å finne din stil, og husk at du kan endre stilen din når som helst. Du kan også blande og mikse strategier akkurat som det passer for deg. Vær realistisk, og stolt over å få til så mye du kan.

1. ved bleieskift

Dette er antagelig den enkleste deltidsløsningen, og et godt sted å starte om du aldri har pottet før. Tilby en potteanledning som en del av bleieskiftrutinen. Det vil si: Ta av brukt bleie og vask som du pleier. Løft barnet opp og hold henne over vasken, eller do, eller en potte. Si fks «nå kan du tisse hvis du trenger». Vent en liten stund. Hvis det kommer litt så er det supert, hvis ikke så legger du henne bare ned på stellebordet igjen, tar på nye bleie og går videre med dagen som dere pleier. Gjenta ved neste bleieskift.

isadora classic over sink

2. Når du ser at det kommer bæsj

Mange velger å bare satse på å fange bæsj. Det er ofte ganske lett å oppfatte signalene for bæsj. De fleste av oss, også babyer, må bæsje etter at vi har spist. Når du ser at han blir fjern i øynene, rød i ansiktet og begynner å trykke – ingen grunn til å vente til bæsjen havner i bleia! Si «nå må du bæsje, vent til vi kommer til do» og ta ham med til badet. Ta av klær og bleie, og hold ham over vasken (hvis han fullammes) eller over do eller potte (hvis han har begynt med fast føde). Si «nå kan du bæsje» når du er klar. Mange er redde for at det skal forårsake forstoppelse hvis de avbryter barnet midt i bæsjinga. Det er det ingen grunn til. Akkurat som med oss voksne så kjenner barn at de må bæsje, men de er istand til å holde seg en liten stud til de kommer seg på do. Når de kommer seg på do eller potta kan de slappe av og bæsjen kommer ut. Det fører ikke til forstoppelse, tvert imot så motvirker det forstoppelse, fordi det er enklere for barnet å få ut all bæsjen når det ikke er en bleie i veien som stanser bæsjen på vei ut av tarmen.

3. «Easy catches» – etter søvn og etter mat

Alle må vi på do etter at vi har sovet. Det er bare i de aller første månedene at babyer tisser mens de sover, etter ca tre måneder tisser de bare i halvvåken eller våken tilstand. Hvis babyen våkner med våt bleie er det fordi hun har våknet mellom to søvnsykluser og tisset da, eller fordi hun har tisset rett etter at hun våknet. Om du er rask kan du ganske så enkelt spare et bleieskift, ved å tilby potte rett etter at hun har våkna.

Det er ganske likt med måltider – når noe kommer inn, må noe ut. Tilby en pottesjanse etter et måltid, eller underveis i måltidet hvis barnet blir urolig, prøver å komme seg ut av barnestolen, eller «popper» av brystet. De er alle sikre tegn på at han må på do.

4. Rutine

Kanskje vet du sånn ca hvor lang tid det tar mellom hver gang han må tisse? Kanskje er de ca hver halvannen time? Da kan du tilby en pottesjanse ca hver halvannen time, rett og slett bare ved å følge klokka. Eller du kan gjøre det bare når det passer for deg. For eksempel kan du gjøre det til en vane å ta barnet med deg når du selv skal på do, og tilby en pottesjanse da. Kanskje blir den brukt (hurra!), kanskje ikke – no big deal, prøv igjen neste gang.

5. Bare i helger o.l

Noen velger å bare potte i helger og ferier, men bruke bleier på «vanlig» måte i hverdagen. Det er også en super løsning. Mange velger da å la barnet gå mye uten bleie eller bare med en enkel tøybleie eller sumotruse (se innlegget om backups for beskrivelse av sumotruse). Du kan også velge å bare potte på ettermiddagene, bare om morgenen, bare om dagen, bare om natten osv.

little-stations-with-a-view

6. Fulltid dagtid med backup

Dette begynner å nærme seg en «hardcore» variant, men er slett ikke så vanskelig og omfattende som man kanskje skulle tro. Kanskje havner du her uten at du helt har lagt merke til det etter å ha startet med noen av variantene over. Uansett, ambisjonen her er å fange alt av tiss og bæsj i potta på dagtid. Det er ambisjonen, men det er ingen grunn til å gjøre det til et nederlag om man ikke alltid får det til. Det viktigste er at du vet hva du prøver på, altså hva som er ambisjonsnivået ditt, og at du stadig evaluerer om dette er et realistisk ambisjonsnivå. Det vil si; fører det til bedre samspill med babyen min, gjør det meg til en gladere, tryggere og roligere forelder, og er det gøy? Så lenge svaret stort sett er ja – kjør på. Begynner du å bli frustrert, stressa, tenker du bare på bæsj og tiss? Da bør du vurdere å senke ambisjonsnivået. Det er intet nederlag! Tvert imot vil jeg kalle det en seier. Du tar ansvar og tilpasser deg realitetene. Vær stolt av det! Som tidligere nevnt kan du fint dra fordel av babypotting selvom du velger en deltidsløsning. Og du kan alltids heve ambisjonsnivået igjen senere hvis det føles riktig.

Så, hvordan ser en slik fulltidsmodell ut? Man bruker en backup, altså en bleie, i tilfelle glipp. Les mer om backups her. Man går gjennom dagen og tilbyr en pottesjanse med jevne mellomrom, enten ved å tolke babyens signaler, eller på rutine basert på babyens naturlige timing. Eller ofte begge deler. Om natta bruker man en skikkelig absorberende backup, som satser på søvn framfor potting. Altså, man prøver å unngå å tilby potte om natta.

IMG_3804

7. Fulltid natt og dag med backup

Akkurat samme modell som ovenfor, men med natt inkludert. Nattpotting er lettest å få til dersom man samsover eller sover i samme rom. Tanken på å stå opp om natta for å tilby potte, på toppen av alt annet du gjør istedenfor å sove, er kanskje ikke noe du umiddelbart jubler høyt over – men faktisk kan nattpotting føre til bedre og mer søvn for alle. Les mer om potting om natta her.

8. Fulltid natt og dag uten backup

En bleiefri baby. Alltid. Dette er babypotting i sin pureste form, slik vi er skapt fra naturens side. Og slik man i antropologiske studier kan lese at urbefolkninger i varme deler av verden gjør det. Er det mulig å få til i Norge, i dag? Min plan er å prøve, kanskje med neste baby. Så, følg med om du vil være med på det eventyret!

Liker du det du leser?

Spander en kaffe på meg så jeg kan fortsette å spre kunnskap om babypotting! Tusen takk 🙂 – Annie

kr 45,00

Fremhevet

Å bruke bleier som verktøy

Å ha en bleiefri baby kan høres ut som en helt uoverkommelig og sinnsyk idè når man først hører om det. Og ja, det kan være krevende. Heldigvis finnes det noen triks som gjør babypotting kompatibelt med en travel hverdag, og som faktisk kan gjøre hverdagen enklere og hyggeligere for alle involvert – inkludert foreldrene. For å få til dette er det særlig to triks som troner listen over potte-lifehacks:

  1. Deltid babypotting, også av og til kalt EC «light».
  2. Bruk av bleier som backup

Denne bloggposten er viet bruk av backup. Deltid babypotting kan du lese om her.

En backup er en sikkerhet i tilfelle glipp. En glipp er det man i konvensjonell pottetrening ofte kaller for et «uhell» – altså tiss eller bæsj et annet sted en der man prøver å få det til å havne. I babypotting kalles det ikke uhell, men glipp. Det var bare en sjanse til å få tiss eller bæsj i potta som glapp – no big deal.

Som backup kan man bruke alt fra treningstruse til engangsbleier. Ja, du leste riktig, bleier! Babypotting kan nemlig, med stor fordel faktisk, praktiseres med bleier på.  Forskjellen er at man med babypotting bruker bleien som et verktøy – ikke som et toalett. Det aller første steget mot suksessfull babypotting foregår inni hodet ditt. Du må kvitte deg med ideen om at bleier er portable toaletter, og begynne å tenke på dem som et verktøy du bruker for å hjelpe prosessen; en backup du bruker når du fks satser på å fange bare annehver tiss, når du ikke vil potte, når det ikke passer, eller når dere skal noe som du vet vil distrahere deg såpass at du kanskje vil overse signalene (middag hos svigers?). Eller – når du er for lat 🙂

923256_451209624960612_672715170_n

En backup har to funksjoner. Den skal:

  1. Gjøre potting enklere om mindre stressende for oss foreldre, og
  2. Hjelpe prosessen mot potteselvstendighet

Her kommer en guide til forskjellige backupmetoder. Alle er gode alternativer, og fungerer flott sammen med babypotting. Det viktigste er at dere finner den backupen som fungerer best for dere, i situasjonen dere er i. Det vil si det alternativet som fører til tydeligst signalisering fra barnet, færrest glipper, og minst stress for omsorgsperson.

«Vanlig» engangsbleie 

Engangsbleier kan være kjempepraktiske og helt fine å bruke som backup. Noen er derimot altfor effektive, og absorberer så bra at barnet ikke føler at hun blir våt. Ved utelukkende bruk av bleie, slutter barnet å assosiere følelsen av å tømme blære og tarm med å bli våt, og hun lærer seg at det er i bleia tiss og bæsj skal. Dermed har hun heller ingen grunn til å si ifra om at hun må på do. Noen engangsbleier inneholder kjemikalier som foruten å være giftige og irritere barnets hud, skaper en kjemisk reaksjon som avgir varme når barnet tisser – ganske deilig antakelig. Hvis bruk av engangsbleie fører til at barnet tisser og bæsjer i den uten å bry seg, og du ikke bryr deg heller, så hjelper ikke lenger bleiene prosessen og du bør bytte backup.

Engangsbleier finnes i mange varianter, fra ultra-absorberende med “magiske” gelelommer som lover “12 hour dryness”, til komposterbare papirbleier. Sistnevnte fåes kjøpt i miljøvennlige livsstilsbutikker, eller på internett. Svenske Naty har det mest miljøvennlige alternativet jeg har funnet.

Engangsbleie med et tøystykke/innlegg

img_5947-1.jpg
Engangsbleie med tøyinnlegg

En grei og effektiv backupmetode er å legge et tøyinnlegg inni engangsbleien. Som innlegg kan du bruke en gammel gulpeklut, eller lage dine egne ved å klippe opp gamle håndklær eller t-skjorter. Innlegget hindrer for rask absorbasjon, og sørger for at barnet kjenner at han blir våt når han tisser. Slik hjelper du ham med å ivareta hans medfødte sensitivitet og bevissthet rundt eliminasjon. Da kan du også bare skifte innlegget hvis han ikke har tisset så mye, og fortsette å bruke selve bleia.

Lommebleie/tøybleie

Det finnes masse forskjellige tøybleie-systemer på markedet, og alle er fine å bruke som backup. Når man babypotter i tillegg til å bruke tøybleier reduserer man vaskebehovet betraktlig. Mange kommuner i Norge gir også støtte til kjøp av tøybleier. Tøybleieforeningens nettside toybleieforeningen.no har god informasjon om tøybleier.

Lommebleie med innlegg i microfiber. Kan brukes med innlegget inni lommen, og/eller med et tøystykke.

EC- bleie

Det finnes også en del spesialdesignede tøybleier for bruk til babypotting. Disse fungerer ofte på samme måte som en sumotruse (se under), men med et sperrelag som gjør at de holder litt bedre dersom dere skulle ha en glipp. Disse er laget for at de skal være veldig enkle å ta av og på, for å gjøre det superpraktisk å tilby en pottesjanse. Disse selges i nettbutikker, og et søk på “ec-diaper” burde lede deg til steder du kan kjøpe slike. Offentlig støtte til tøybleier inkluderer også EC-bleier. Under er det bilder av en EC-bleie som heter Flaparap, og som man får kjøpt på bornready.uk

EC-bleie (Flaparapp) med tøyinnlegg. Man fester sperrelaget (mørkeblått) rundt babyens liv, og legger det sammenbrettede tøyinnlegget inni. Deretter festes sperrelaget under strikken på barnets rygg.

Når man vil tilby en pottesjanse, løsner man sperrelaget og innlegget fra strikken i ryggen, og holder barnet i posisjon, mens man holder bleia unna. Instant access to babys bottom!

Treningstruse

Her finnes det også mange på markedet. Treningstruse er en fin backup på tåddlere som snart er klare for å slutte helt med bleie. Bare husk at en treningstruse er en bleie – ikke en truse. Bruk den på samme måte som du ville brukt en annen type bleie-backup. Når dere har sluttet helt med bleier, så inkluderer også det treningstruse. Uh, hvorfor så streng? Vel, det handler om respekten for barnet, og å stå for det når man har slutta. Det er vi voksne som styrer prosessen, og vi må vise at vi har tillit til at barnet kan klare seg uten bleie. Barn gjør det de oppfatter at blir forventet av dem – ikke nødvendigvis det vi sier at vi forventer av dem. Om du forteller barnet ditt at hun har sluttet med bleier og må si ifra når hun må på do, og samtidig tar på henne en treningstruse, forteller du henne egentlig at du ikke er helt sikker på om hun kan få dette til og at du forventer at hun kommer til å tisse på seg. Treningstruse er flott å bruke mens dere trener, men har dere slutta så har dere slutta!

Child on potty play with father. Photo in old image style.

Sumotruse

Sumotruse er en skikkelig enkel backup, også flott å bruke om man vil se nøyaktig når tisset kommer – for eksempel hvis man vil lære seg hvilke signaler babyen gir før han må på do. Sumotruse lager du av en stor strikk, fks en avklippet strikk fra en gammel strømpebukse, og et tøyinnlegg. Som innlegg kan du bruke fks gamle gulpekluter eller en oppklippet t-skjorte:

Fest strikken rundt babyens liv. Brett sammen tøystykket og fest den ene enden under strikken foran på magen, og den andre bak på ryggen, så har du en sumotruse!

Om dere har en glipp skifter du bare tøyinnlegget til en ren og tørr en. Vil du tilby en pottesjanse kan du superenkelt løsne tøyinnlegget fra strikken bak, og holde babyen over potta mens du holder innlegget unna, og feste det igjen når dere er ferdige.

1380400_510528555695385_317419873_n

Ullpledd

Dette er egentlig ikke en backupmetode, men et triks du kan bruke om dere har slutta helt med bleier og bakcups, men du fremdeles er litt engstelig for en glipp i fks sofaen. Da kan du bare legge et ullpledd over! Ull er vannavstøtende, og vil hindre at tiss trekker inn i sofaen. Tisset vil isteden legge seg oppå, og kan lett tørkes opp med en klut. Ull er selvrensende, og kan bare henges opp til tørk. Jo bedre kvalitet det er på ulla, jo bedre vannavstøtende og selvrensende effekt. Skal du på besøk til svigers og er litt engstelig for deres nye velour-salong? Ta med ullpledd, og spør vennlig om du kan legge det over sofaen! Og slapp av. Jeg har brukt pledd fra Rørostweed, som har fungert helt utmerket, og i tillegg er veldig fine å se på.

For å oppsummere – bruk den backupløsningen som fungerer best for dere i den situasjonen der er i. Variér utifra hvor dere er, hva dere skal, og hvilke behov dere har. Kanskje er en engangsbleie å foretrekke under julemiddagen, mens en sumotruse funker bra når dere er hjemme? Kanskje en ec-bleie gjør dobesøk til en lek når dere er på handletur, mens tøybleier gjør jobben om natta? Her er det ingen fasit, og man behøver ikke dedikere seg til ett eneste alternativ. Spør andre om råd, fks på den norske EK -gruppa på facebook.

Enda ikke helt sikker på hva som er best for dere? Les mer om backup for de forskjellige aldersgruppene her: https://godiaperfree.com/ultimate-guide-to-ec-backups/?=invite505 eller meld deg på et kurs i babypotting!

Og legg gjerne igjen en kommentar, og fortell meg hva slags backup du har vært mest fornøyd med! Gleder meg til å høre 🙂

Liker du det du leser?

Spander en kaffe på meg så jeg kan fortsette å spre kunnskap om babypotting! Tusen takk 🙂 – Annie

kr 45,00

Pottedagbok uke 3 og 4 + samsoving

Vårild har blitt fire uker, og sånn her er pottehverdagen vår nå:

Om dagen kan vi gå i lang tid med samme tørre bleie! Hun sover i bæresjalet, hud mot hud med meg. Når hun våkner tar jeg det chill og gir henne sjansen til å falle i søvn igjen. Når det er tydelig at hun vil våkne, tar jeg henne ut av sjalet, tar av bleia, som ofte er tørr, og holder henne over vasken. Da tisser hun så godt som alltid, og ofte kommer det bæsj også. Så ammer jeg henne ofte uten bleie (vi ammer for det meste liggende i senga), og går på do igjen hvis hun viser tegn. Hun blir fort sliten, og etter noen runder med amming, do, rap, mer amming, rap, gulp, hikke, og do igjen, tar jeg på bleia igjen og putter henne tilbake i sjalet, hvor hun sovner.

Hun må være rolig for å klare å gjøre fra seg. Hvis hun hikker eller er oppskaket (noe hun fort blir), må jeg roe henne ned før jeg tilbyr potte. Hun har mye luft i magen, og avføringen kommer ut som skum. Jeg er helt overbesvist om at pottinga hjelper masse på magevondt og at vi unngår kolikk ved å drive med dette. Les mer om den antatte samenhengen mellom kolikk og (mangel på) babypotting her: Babypotting som kur mot kolikk?

Om natta tisser hun i bleia og ser ut til å være fornøyd med det. Jeg tar henne på do om natta bare hvis hun veldig tydelig ber om det, og da er det som regel store mengder bæsj som kommer. Om natta gjelder prioriteringen:

  1. Søvn
  2. Amming/spising
  3. Pottebehov

Du kan lese mer om nattpotting her: Å potte om natta

Vi samsover. Altså jeg og babyen i samme seng. Noe jeg opplever som et ganske kontroversielt valg. At hvordan og hvor vi sover er en «greie» kan kanskje virke merkelig, men jeg opplever det som et av de ømmeste temaene når det kommer til barneoppdragelse.

Utsnitt fra three stages of woman av Gustav Klimt

Jeg har likt tanken på å samsove helt siden jeg begynte å tenke på å få barn. Det virket åpenbart, syntes jeg, at babyer helst vil sove nære foreldrene sine. Men da jeg ble gravid med mitt første barn ble jeg usikker, og søkte trygghet i myndighetenes anbefalinger. Og beskjeden var klar: barn sover best i egen seng. Samsoving er forbundet med risiko for krybbedød. Så da ble det egen seng da, og helt sinnsykt slitsomme netter for meg, for jeg fikk et barn som på ingen måte ville sove i egen seng. Men jeg stod i det – livet med baby er jo sånn tenkte jeg; helt sinnsykt slitsomt, alle er jo enige om det, det er bare å holde ut. Da jeg etter noen måneder i denne karusellen begynte å vurdere samsoving igjen, og tenkte at jeg skulle ta det opp på helsestasjonen, ble jeg raskt satt på plass: På oppslagstavla hang det nemlig en utskrift av en forskningsrapport som igjen gav meg tydelig beskjed: Barn sover best i egen seng. Så da tok jeg det ikke opp med helsesykepleier da – jeg visste jo allerede hva hun ville si.

Istedet googlet jeg. Og fant den informasjonen som både den norske Ammehjelpen og LUB (Landsforeningen for uventet barnedød) jobber for å spre: Det er forskjell på utrygg og trygg samsoving. Trygg samsoving medfører ikke økt fare for krybbedød. Foreldre bør informeres om hvordan de samsover trygt, uansett om de planlegger å samsove eller ikke, fordi nesten alle foreldre ender opp med å sove sammen med barnet sitt på ett eller annet tidspunkt. 

Forskningen som har ledet til denne konklusjonen er i stor grad jobbet fram av den amerikanske forskeren James J. McKenna, som etter å ha viet hele sitt liv til å forske på mor og barns søvn kom ut med boken “Safe infant sleep: expert answers to your cosleeping questions” i 2020.

Her beskriver han hvordan “anti-samsovingskampanjer” i vesten ikke har vært bygget på seriøs forskning, men på kulturelle idealer og forenklede konklusjoner. Han introduserer også ett nytt begrep; “breastsleeping”, som kanskje best kan oversettes til “ammesøvn”, som beskriver det sovearrangementet som er naturlig for oss mennesker, altså det vi har tilpasset oss gjennom evolusjonen; et mor-baby par side ved side på samme underlag, med fravær av risikofaktorer. Han viser til forskning som viser hvordan dette sovearrangementet fører til mer og lengre amming, mer hud mot hud kontakt mellom mor og barn, og ikke minst mer og bedre søvn for både mor og barn. Han går videre gjennom alle kjente risikofaktorer og argumenterer for at det er tilstedeværelsen av disse risikofaktorene som kan gjøre samsoving risikabelt, ikke samsoving i seg selv, som i konteksten ammesøvn tvert imot er svært gunstig.  

Likevel formulerer fortsatt helsenorge og NHI på sine nettsider i favør av at barn skal sove i egen seng. De nevner sekundært at samsoving kan være trygt dersom man følger reglene for trygg samsoving, men beskjeden er tydelig: egen seng er fortsatt ansett som tryggest, og best. Hvorfor holder man fast i denne forestillingen når forskningen faktisk sier noe annet?

Kanksje er svaret å finne i Håndbok for helsestasjoner av Nina Misvær og Per Lagerløv. Under kapittelet om søvn står det: “Barnelegen Berndt Eckerberg (2012) hevder at barn har et medfødt behov for kontinuerlig kroppskontakt med sin mor, og er skapt for å sove sammen med henne de første leveårene. Et slikt levsett passer dårlig inn i vår kultur, mener han, og oppfordrer foreldre til å lære barnet å sove hele natten i egen seng selvom det kan stride mot barnets natur.” Hvorfor samsoving ikke passer inn i vår kultur går ikke håndboka nærmere inn på. Den viser heller ikke til forskning som underbygger denne påstanden, det er kun denne enkelte legens synsing som får sette dette premisset. Håndboka går rett videre til innstrukser om hvordan foreldre kan “lære” barnet til å sove i egen seng.

Lignende holdninger dikterer også amerikanske heslemyndigheters anbefalinger og råd, og McKenna vier mye plass i sin bok til å plukke denne kulturelle blindsonen fra hverandre og hevder at hele ideen om hva som er god søvn for barn og at dette er noe som må læres er en kulturell konstruksjon. Videre viser han til forskning som viser at unge voksne som sov sammen med sine foreldre i sine første leveår har bedre selvtillit, er tryggere på seg selv, har et bedre forhold til egen kropp og seksualitet, og generelt en mer positiv holdning til eget liv, enn sine jevnaldrende som sov alene da de var barn. Med slike funn kan det vel ikke lenger være riktig å hevde at barn sover «best» i egen seng?

Trygg samsoving, illustrert

Håndbok for helsestasjoner mener likevel at foreldre må hjelpes med å lære barna å sovne “selv”, i egen seng, og at «utfordringen da er at dette innebærer at foreldrene, og særlig mor, må undertrykke sine instinkter om å trøste barnet når det gråter, noe som er vanskelig for mange.» Det anbefales å gi barnet smokk istedenfor pupp, og kosedyr istedenfor fysisk tilstedeværelse av en omsorgsperson. Hvorfor det å sovne med smokk er å anse som å sovne «selv» (definert som «uten støtte»), men å sovne med pupp er problematisk forklares med at smokk gjør at mor ikke trenger å stå opp for å roe barnet igjen om det våkner om natta. Men om man samsover behøver heller ikke mor å stå opp, man kan bare sove videre mens ungen dier, og man behøver ikke lære opp barnet i materialisme ved å påtvinge henne en plast-pupp som substitutt for menneskelig kontakt. (Når det er sagt vil jeg preisere at det er helsemyndighetenes valg av fokus jeg er kritisk til her, ikke bruk av smokk i seg selv. Smokk kan selfølgelig være et ypperlig, og av og til nødvendig, verktøy i oppdrager-verktøykassa. Jeg er på ingen måte ute etter å shame foreldre som gir smokk til barna sine. Men jeg synes likevel det er fair å være ærlig på at det er det det er; en kunstig brystknopp, som aldri kan erstatte det barnet er skapt for å ønske; sin mors kropp. Slik bleier også er et ypperlig verktøy, men likevel et substitutt for oppmerksom tilstedeværelse av en omsorgsperson med kunnskap om babypotting. Bruk både smokk og bleier med god samvittighet, men aldri la noen få deg til å tro at disse tingene er bedre for barnet ditt enn deg.)

Det finnes helt sikkert dårlige og gode måter å samsove på, også når det gjøres trygt, og noen kan sikkert lede til søvnproblemer. Og jeg forstår at søvnmangel kan være alvorlig. Men det finnes mye annet enn babyers naturlige ønske om fysisk kontakt med mor som stjeler foreldres nattesøvn. Den kulturelle forventningen om å være sosial på kveldstid for eksempel. Det beste rådet jeg noen gang har fått om søvn er: Legg deg med barnet ditt! Sov når hun sover, også om kvelden!

Jeg har måttet tåle masse kommentarer av typen «så kjedelig du har blitt etter at du fikk barn», når jeg sier at jeg ikke prioriterer å se serier på kveldstid. Jeg gir slike kommentarer en mental langefinger, det er lett nå som jeg er trygg i mine valg. Det var ikke lett da jeg var usikker førstegangsmor. Tenk om helsestasjoner og helsemyndigheter kunne trukket fram dette i større grad og problematisert kulturens press på mødre istedenfor å gå rett til at eneste løsning er å tvinge mor og barn til å undertrykke sine naturlige instinkter? Å bli mor er en enorm endring. Som samfunn og kultur må vi beskytte kvinner og gi dem det mentale rommet de trenger for å takle overgangen. Å gjøre de kraftige naturlig instinktene som vekkes til live, som blant annet innebærer trang til å trøste barnet med fysisk kontakt når det gråter, til et problem er ikke til hjelp!

Liggende mor og barn av Paula Modersohn-Becker

At det er naturen som må vike når kultur og natur er i konflikt er et tilnærmet automatisert syn i vår kultur. Og det er ikke bare naturen «der ute» som undertrykkes, det er også naturen i oss selv.

Heldigvis kan det velges bort. Istedet for tvang og kamp og konflikt og gråt nyter jeg nå lange netter side om side med min myke, vakre, deilige baby, som bysser meg i søvn med sin hyppige amming. Ja, jeg ammer henne i søvn når hun trenger det, noe som også får meg til å slappe av og sovne. Istedenfor å engste meg over at dette er en uvane vi må kvitte oss med (også en kulturell fordom, og et idiotisk råd spør du meg), nyter jeg denne utmerkede måten naturen har inrettet oss på; en gave som gir oss begge bedre hvile samtidig som vi knyttes sammen. Jeg ser på meg selv som en slags naturverner på homo-sapiens mikronivå. Og gevinsten er stor; jeg er milevis unna den herjede, utslitte og fortvilede nybakte moren jeg var da jeg kjempet mine nattlige kamper med min førstefødte. Tvert imot er jeg uthvilt når jeg våkner om morgenen! Nok til å faktisk kunne jobbe litt – hvis jeg vil.  

Så jeg tror forfatterne av Håndbok for helsestasjoner tar feil. Jeg tror samsoving kan passe utmerket godt inn i vår kultur. Ikke bare fører det til bedre søvn for mor og barn, det gir også arbeidende mødre mulighet til å være i fysisk kontakt med barna sine i alle nattens timer, og dermed gi den fysiske kontakten de trenger for å trives selvom mor må være borte om dagen.

Jeg mener ikke at alle skal samsove. Barn er forskjellig, og foreldre er forskjellig. Og nettopp derfor må helsemyndighetene gi nøytral og fullstendig informasjon om alle soveløsninger, så foreldre kan ta informerte valg. Basert på all tilgjengelig forskning, ikke kulturelle fordommer og helsepersonels personlige meninger om hva som passer eller ikke passer inn i vår kultur.

Hvis du tror samsoving er riktig for deg så anbefaler jeg virkelig McKennas bok. Om det å lese en hel bok ikke passer helt inn i tidsskjemaet ditt om dagen så kan du selvfølgelig bare gå rett på sak:

  1. Les om trygg samsoving
  2. Organiser soveplassen så den er trygg og komfortabel for dere begge (eller alle tre)

Hvordan du samsover trygt finner du ut her. Hvordan du gjør det komfortabelt vet du selv best, men for meg innebærer det å ha to ekstra puter i tillegg til hodepute; en til å ha mellom knærne og en til å støtte ryggen. Sperrelaken under det vanlige lakenet for å beskytte madrassen. Jeg har også en svak nattlampe på nattbordet som hjelper meg hvis jeg må rette litt på stillingen vår underveis om natta. Denne er også uvurdelig hvis vi skal potte om natta. Nattpotting er enklere når man samsover, men det er ikke avgjørende å samsove for å lykkes med babypotting. Babypotting er veldig fleksibelt og kan tilpasses de fleste liv og behov.

Samsoving og babypotting inngår i en oppdragerstil jeg kaller «Art-spesifikk omsorg». Sammen med amming og bæring hud mot hud danner de et mønster av teknikker jeg mener er det vi mennesker forventer å møte når vi blir født. Møtt med dette er spedbarna rolige og tilfredse, på en måte vi ikke er vant med at spedbarn er i vår kultur. Vi er så vant med ideen om at spedbarnstida er en krisetid, at vi kjøper den uten å nøle. Men jeg er her for å fortelle deg at det behøver ikke være sånn. Hvilke teknikker og metoder du velger, og hvilke sannheter du lar råde, er avgjørende for hvordan spedbarnstida di blir. Dette skal jeg skrive mer om senere, men fram til da vil jeg si med James McKenna:

Enjoy your baby!

Liker du det du leser?

Spander en kaffe på meg så jeg kan fortsette å spre kunnskap om babypotting! Tusen takk 🙂 – Annie

kr 45,00

Pottedagbok uke 1 og 2 (med video av fangst) + Bæring!

Etter en nydelig fødsel tilbrakte vi to netter på ABC. Jeg vet ikke om jeg egentlig hadde ambisjoner om å starte babypotting straks og med èn gang, og faktisk prøve å fange det første barnebeket. Ambisjoner eller ei, jeg gadd ikke stresse med det. Faktisk begynte jeg å tvile på hele greia, funker egentlig babypotting liksom? Det er jo lenge siden sist, kanskje det hele bare var innbilning, og at jeg har vært blendet av et slags alternativt konspiratorisk nett-fenomen som egentlig ikke virker i praksis?

Hvertfall, jeg lot det ligge, fokuserte på å komme til hektene, og kose meg med min mann og dette nye mennesket vi hadde laget. Hun fikk på bleiene som lå tilgjengelig, vi fulgte litt med på når det kom noe i dem, men gjorde ingen forsøk på å fange noe i potta. Og vi hadde heller ikke inntrykk av at hun gav noe tydelig signal, som fikk meg til å minne meg selv på hvorfor jeg eventuelt skal tilby potte: For å gjøre livet hyggeligere for oss alle sammen. Hvis det ikke er et tydelig behov for noen, så skal jeg heller ikke tilby.

Da jeg ble mor for første gang kom den nye tilværelsen som et enormt sjokk. Legg til at April vær en særdeles oppvakt liten frøken som ikke ville ligge i vogn, måtte bæres hele dagen, kriget med puppen og skrek mye, så har du oppskriften på en stresset førstegangsmor. Det var ikke hyggelig for noen av oss, og vår nybakte familie ble tynnslitt på randen til sammenbrudd. Derfor har jeg bestemt meg for å være så chill som jeg bare kan denne gangen, også med potting.

Vi reiste hjem, og hele den første uka fokuserte jeg bare på å lande i den nye tilværelsen. Vi oppholdt oss bare hjemme, og jeg bar Vårild hud mot hud i bæresjal hele dagen lang. Hud mot hud stimulerer melkeproduksjonen og hjelper babyen med å regulere kroppstemperaturen (1). Det gjør også at hjernen min skiller ut kjærlighet- og lykkehormoner, noe den ikke gjør dersom det er et lag med tekstil imellom oss (og jeg vil ha alle de lykkehormonene jeg kan få!). Jeg får hendene fri, og kan gå rundt. Men selvfølgelig aller viktigst; fordi Vårild liker det. Og det er ikke så vanskelig å forstå. Tenk bare på hvilken overgang det er å bli født – fra å ligge trangt og lunt og vektløs inne i magen, kommer du ut til en åpen verden, med luft av ulik tempratur rundt deg, og med tyngdekraft å forholde deg til. Mange fagfolk omtaler de tre månedene etter fødsel som det fjerde trimester, altså som en forlengelse av graviditeten. Først etter tre måneder er barna egentlig «klare» for verden. Å bære i sjal er det nærmeste jeg kan tilby en tilværelse som ligner den i magen. Der er hun omsluttet av sjalet, tett inntill meg som lukter kjent, og hun kan høre hjerteslagene og pusten min som hun har lyttet til inne i magen. Med storesøster styrte jeg rundt med å prøve å få henne til å sove i vogn, uten hell, og til stor frustrasjon. Nå gidder jeg ikke det, jeg tar bæresjal og hud mot hud 24/7 som utgangspunkt, og stoler på at Vårild sier ifra når hun er klar for vogn.

Men serr, hud mot hud 24/7 – blir jeg ikke sliten av det? Jo, det blir jeg. Men jeg vet at det er midlertidig, og at dette er en veldig kort periode sammenlignet med hele livet mitt. Vi lever i en individualistisk kultur hvor det å legge barna ned blir fremstilt som viktig. Mange tjener også mye penger på å markedsføre forventningen om at du kan få lagt barnet ned hvis du bare kjøper deg denne vogna, denne vugga, denne ranglen, eller denne bamsen. For meg er det viktig å være bevisst kulturen jeg lever i så jeg ikke automatisk aksepterer de forventningene og normene som omgir meg. Og i dette tilfellet har jeg funnet ut at jeg blir mer sliten av å prøve å innfri forventningen om at barna skal ligge nede, enn å bare akseptere situasjonen og tilpasse meg den. Jeg roser meg selv for det, jeg sier til meg selv: «Jeg er en god mor for mine barn, jeg evner å tilpasse meg og romme dem, akkurat slik de er. Jeg stiller meg til disposisjon for at nytt liv kan gro, og det er jeg stolt av. Jeg er heldig som får være den som kan gi barna mine det de trenger. Det er en hellig og vakker jobb jeg gjør.» Så sender jeg en mental klem til alle mødre som også gjør denne jobben, akkurat nå og til alle tider. Og så prøver jeg å være kreativ med gjøremålene mine; trene litt yoga med babyen på magen (søk på babywearing yoga for inspirasjon!), dusje sittende med babyen på fanget, spise stående mens jeg vugger. Men, jo, jeg trenger også fri! Så jeg passer på å involvere flokken min; invitere folk hjem som kan lage mat til meg, vaske opp og holde Vårild mens jeg gjør ting som gir meg energi: meditere, gå en liten tur, trene bekkenbunnen eller dusje (stående!). Også bærer pappaen til Vårild henne i sjalet når han har mulighet.

Så, jeg har altså på meg bæresjalet som det innerste plagget. Ikke engang bh på. Vårild bare med bleie. Og så kler jeg på oss utenpå sjalet, med åpen genser, multitube fra MAM, sjerf eller hals, og digge beinklær, slik:

Noen uker senere ble det varmere i været og vi ble klare for å ta noen korte turer ut. Fremdeles bruker jeg sjalet som innerste plagg, og kler på oss utenpå der:

Hot mama! (Viktig å si pene ting om seg selv i denne krevende tiden!)

Med babyen så tett innpå seg er det lett å observere signaler. Instinktene vekkes til live og ganske snart begynte jeg å lære meg Vårilds signaler for sult og pottebehov. Men det er ikke avgjørende å bære baby for å lykkes med babypotting! Du kan fint babypotte en baby som liker å sove i vogn også. Babypotting er veldig fleksibelt og kan tilpasses de fleste familier og behov.

I uke 2 begynte jeg å tilby potte. Her er hva jeg har notert i dagboken min:

Har hatt flere dager og netter hvor luft og avføringsbehov tydelig har vært årsak til ubehag og søvnproblemer. Etter en tur på badet, hvor det kommer ut i eksplosjoner, sover hun rolig igjen etterpå.

Har forsøkt å gjøre litt observasjon, ved å ta på henne brettebleie uten ullcover/sperrelag. Har da erfart at hun gjerne kan tisse mens hun sover, selv i sjalet, og bæsj kan komme umiddelbart etter oppvåkning. Vi bruker derfor fortsatt engangsbleier for minst mulig søl og stress. Jeg tilbyr potteanledning etter søvn, og ved tydelig tegn på ubehag/behov (da er det som regel avføring på vei, gjerne kombinert med mye luft).

Hvorfor gjør jeg dette? Etter søvn tilbyr jeg fordi det kan være lettere å få til en god ammeøkt om den startes med tom tarm og blære. Ved tydelig tegn på ubehag tilbyr jeg for å hjelpe henne med å få ut luft og avføring, som ellers kan samle seg opp og resultere i ubehag og magesmerter. For at babyen skal få tømt seg skikkelig er det viktig at to ting skjer:

  1. Rompa bar. Babyer er født med hygieneinstinkter som sier at de ikke skal grise seg til. Derfor er det viktig å ta av bleien når hun har behov for å gjøre fra seg.
  2. Dyp huk. Vi mennesker er skapt slik at det er lett å tømme seg når vi sitter på huk, men vanskelig når vi ligger eller står. Derfor er det viktig å holde barnet i hukposisjon når hun må på do.

Jeg gjør ikke babypotting for å fange mest mulig eller spare bleier. Det er fordi jeg lett blir lei meg hvis jeg har miljø for langt framme i hjernen min. Barseltida er en krevende tid psykisk og jeg trenger å tenke positive tanker, ikke tanker om klima og miljøkrise. Men, babypotting er et veldig miljøvennlig livsstilsvalg som kommer til å føre til at vi bruker mye færre bleier totalt sett sammenlignet med normen i vårt samfunn, selvom vi bruker mange engangsbleier nå i starten, og selvom det å spare bleier ikke er et mål i seg selv.

Men jeg følger med, selvom mye går i bleia. Dette gjør jeg for å forstå barnet mitt bedre, så jeg ikke misforstår pottebehov som symptomer på andre ting (noe som i verste fall kan føre til sykeliggjøring av helt friske barn og kanskje unødvendige tiltak og medisinering). Og så jeg kan forstå når det faktisk er noe annet, og ikke pottebehov som forårsaker uro.

Etter to uker med ny baby er hvertfall all tvil forsvunnet; babypotting virker, og det virker veldig bra! Som bevis har jeg fanget en av våre tidlige fangster på video (nyt synet av mine melkesprengte bryster!):

Som du ser knoter jeg en del, det er fortsatt litt uvant å håndtere en baby (er jo fem år siden sist!). Men vi er godt igang, og det er så gøy! Jeg nyter barseltida og dens unntakstilstand, slit, og magiske øyeblikk. Hvordan går det med oss videre? Følg med i neste post, hvor jeg også skal dele med deg alt jeg vet om samsoving, hvorfor og hvordan vi gjør det, og hvorfor det gjør at jeg sover såååå mye bedre enn jeg gjorde med forrige unge.

Lev vel! Annie

  1. https://ammehjelpen.no/hudkontakt/

Liker du det du leser?

Spander en kaffe på meg så jeg kan fortsette å spre kunnskap om babypotting! Tusen takk 🙂 – Annie

kr 45,00

Pang! Vårild er her!

Den 28. April ble vi velsignet med en datter nummer to, og her kommer fødselshistorien hennes!

Med April, min førstefødte, gikk jeg så langt over termin at jeg måtte settes igang. Jeg hadde planlagt å føde på ABC (Alternative Birth Center) på Ullevål, men endte opp på vanlig barselavdeling. Men da syntes jeg det var helt greit, jeg var så dritt lei av å være gravid, jeg ville bare ha ungen ut og starte på neste etappe. Jeg fødte uten smertestillende likevel, som jeg ønsket, noe jeg i ettertid har skjønt er ganske uvanlig for igangsatte fødsler, som ofte er ekstra intense og harde. Og ja, det var virkelig en intens opplevelse, Likevel, jeg husker det aller mest som gøy, Helt rått og gøy – jeg har aldri følt meg så levende!

Og det er nok dette som gjør at jeg ønsket å føde uten smertestillende igjen, et valg som vel må sies å ha noe masochistisk over seg. Jeg liker å teste grenser. Finne ut hva jeg tåler. Jeg får kick av livsbejaende opplevelser, jeg jakter på dem. Også vil jeg være tilstede, ikke bare i hodet, men i kroppen, jeg vil føle hvordan det kjennes å la en baby på flere kilo gli ut av kroppen. Det er for meg en erfaring med åndelige dimensjoner jeg ikke vil bedøve.

Men fy fader så vondt det er. Jeg forstår veldig godt at noen velger å ta imot all den smertestillende hjelpen de kan få. Og at det av og til er helt nødvendig. Det finnes ingen riktig måte å føde på, bare den riktige for akkurat deg og det barnet du bærer på.

Det kuleste med å føde er hvordan kroppen bare tar over. Man må bare akseptere å bli plassert i passasjersetet og prøve å samarbeide så godt man kan mens man lar naturen styre dere gjennom heisaturen. Heldigvis er det ganske mye man kan gjøre for å være en god passasjer. Og det vil jeg anbefale alle som skal føde å sette seg godt inn i – og trene på – så tidlig som mulig, uansett hva slags fødsel man ønsker deg og om man vil ta imot smertestillende eller ikke. Det er nemlig slett ikke sikkert ting blir som man har tenkt. Noen fødsler skjer så raskt at man ikke rekker å sette epidural. Noen ganger er anestesilegen opptatt og kan ikke komme med èn gang. Andre ganger tar åpningsfasen lang tid, og man blir bedt om å holde seg hjemme, selvom riene kan være sterke og smertefulle. Å ha noen verktøy for å takle smertene kan gjøre stor forskjell.

For det er ikke likegyldig hvordan babyen kommer til verden. Dette er første gang dere skal møtes, og hvordan det skjer, har betydning.

I forberedelsene til Vårilds ankomst har jeg hatt stort utbytte av Cathrine Mathiesens bok Yogamamma. Boka gir enkle, men effektive yogaøvelser og et mentalt rammeverk som forbereder deg på å gå fra kvinne til mor, både fysisk og psykisk. Særlig hadde jeg underveis i fødselen god bruk av de konkrete pusteøvelsene jeg hadde lært fra boka. Nå i barseltida har de enkle yogaøvelsene hjulpet meg med å redusere stressnivået og omfavne denne krevende tiden med et fredelig sinn og et åpent hjerte. Kjøp den her, eller lån den på biblioteket!

Denne gangen gikk jeg også over termin, og jeg begynte å engste meg for at jeg kanskje måtte settes igang igjen. Men allerede flere uker før termin hadde jeg begynt å våkne om nettene med svake rier som av og til tok seg opp og ble sterkere, men som gav seg igjen etter noen timer – til min store skuffelse hver gang! På overtidskontroll hos min faste jordmor på ABC undersøkte hun meg og konstaterte at jeg hadde tre cm åpning (altså at livmormunnen, som ellers er den litt harde tappen innerst i skjeden, hadde blitt, flat, myk og elastisk, og åpnet seg 3 cm. En åpning som skal bli 10 cm før babyen kan begynne sin ferd ut i verden). Så de nattlige sammentrekningene hadde hatt effekt – jeg var rett og slett inne i en veldig lang og møysommelig åpningsfase. «Du skal føde hvert øyeblikk, og du skal føde her!» sa jordmora mi. Så gav hun meg modningsakkupunktur og strippet meg. På bussen hjemover begynte jeg å få rier, kraftigere og kraftigere, og under middagen var de så sterke at jeg ikke klarte å følge med i samtalen. Da ringte vi bestemor som hentet storesøster, og kjørte oss til Ullevål. Men hva skjedde idet jeg kom inn på fødeavdelingen? Riene gav seg! Jeg ble så nedslått – og skamfull ovenfor jordmora som hadde tappet i badevannet og var klar for å ta imot en fødende kvinne. Ikke en sur og medtatt høygravid som ikke klarer å skjønne når fødselen virkelig er i gang. Nå blir vi sendt hjem igjen, tenkte jeg, til nye slitsomme søvnløse netter, før jeg igjen blir satt igang på overtid – farvel drøm om en idyllisk vannfødsel. Men istedet fikk vi bli på føderommet! Der var det dobbeltseng vi kunne sove i, og jormora ba oss bare slappe av og gjerne kose litt, for slikt setter igang fødseler. Å, jeg følte meg så ivaretatt og respektert. Vi sov og koste oss, langt vekk fra alt, det føltes som vi kunne vært hvor som helst i verden, på et hotellrom i Paris kanskje, en gang da vi fortsatt var nyforelsket. Om morgenen spiste vi en herlig frokost fra sykehushotellets fabelaktige buffet. Mett, uthvilt og glad – og vips så startet riene igjen! Kraftigere og kraftigere, og kl 08.30 tok jordmora vannet (altså stakk hull på fostersekken så fostervannet renner ut) for å hjelpe prosessen. Da gikk det strake veien, og kl 11.22 var hun ute.

Det var en nytelse å føde på ABC. Stort rom hvor jeg kunne bevege meg fritt og dempet belysning gjorde åpningsfasen, ikke smertefri, men til noe jeg kunne konsentrere meg om å takle. Etterhvert tappet jordmora i badekaret og sa at nå kunne jeg komme oppi når jeg følte at jeg trengte noe. Ganske raskt følte jeg at jeg trengte noe. Jeg sank ned i det varme vannet, og det var himmelsk. Varmen hjalp på smertene, og mellom riene kunne jeg duppe rundt nedi vannet og fokusere på å slappe av og kose meg, som en liten fisk i et tropisk hav. Jordmora satt ved siden av og kom med oppmuntrende ord og ros. Henrik (Vårilds pappa) satt også ved siden av. Da utdrivelsesfasen (når åpningen er 10 cm og babyen begynner å presses ned i bekkenet og ut) begynte, kunne jeg holde meg fast i Henrik, som heiet og støttet meg på utmerket vis. Jeg følte meg som en toppidrettsutøver med blodfansen rundt meg, og vi gikk for gull!

Så kom hun ut helt til øyenbrynene. Halve hodet hennes hang ut av meg, hun ble født med masse hår på hodet, og dette duvet rundt i badevannet som sjøgress. Men da ga riene seg. Det kom ingen flere. Jeg måtte komme opp av badekaret sa de, og jeg bare «Hæ? Jeg kan jo ikke gå rundt med halve hodet til babyene hengende ut mellom bena?!» Men jo, opp måtte jeg, jeg ble støttet bort til senga, og plassert på alle fire. Henrik fikk streng beskjed om å massere brystene mine, og vips startet riene igjen og etter to intense press gled hun ut og ned i madrassen, som en glatt sel.

Og det er rart med smerte, når de forsvinner så er de virkelig helt borte. Men dagen etter lå jeg på rommet og hørte en fødsel som foregikk på andre siden av korridoren. Og da koste jeg meg veldig med tanken på at det ikke var jeg som hylte der inne.

Jeg kan ikke skryte nok av den fantastiske oppfølgingen jeg fikk fra jordmødrene på ABC. Så dyktige, kunnskapsrike og fine mennesker, alle jeg møtte. Jeg er så takknemlig for at et tilbud som ABC finnes. Og ikke minst, takk for at jeg enda en gang fikk oppleve livets mirakel og bære frem et friskt barn.

Nå begynner neste fase, som jeg synes det er veldig nyttig å tenke på som det fjerde trimester, altså som en forlengelse av graviditeten. Hvordan vi takler den, hvordan vi sakte tilnærmer oss babypotting, samt mine beste triks for å overleve barseltida, får du i kommende innlegg. Så følg bloggen om du ikke allerede gjør det, så går du ikke glipp av noe!

The most difficult part of birth is the first year afterwards. This is the year of hard work – when the soul of a woman must birth the mother inside her. The emotional labour pains of becoming a mother are far greater than the physical pangs of birth; these are the growing surges of your heart as it pushes out selfishness and fear and makes room for sacrifice and love. It is a private and silent birth of the soul, but it is no less holy than the event of childbirth, perhaps it is even more sacred.

– Joy Kusek

Liker du det du leser?

Spander en kaffe på meg så jeg kan fortsette å spre kunnskap om babypotting! Tusen takk 🙂 – Annie

kr 45,00

Samarbeid med dagmamma og barnehage – Historien til Ann-Sofie, Roger og Bjørk

Babypotting er enklere jo tidligere man starter, og i utgangspunktet kan en menneskebaby ordne sakene helt selv rundt fylte ett år. Men i vår kultur (og klima) er det mange ting som forsinker prosessen. Hvordan skal man for eksempel få barnehagen med seg? Her kan du lese historien til Ann-Sofie, Roger og Bjørk, til inspirasjon og støtte!

Da jeg var lita på 80-tallet holdt mor meg over vasken og over potte. Hun hadde lest en artikkel om at kinesiske barn ikke brukte bleier, men hadde klaff i baken på buksa i stedet. I tillegg fikk hun en liten rosa plastpotte fra tanta, som muligens også bidro til at hun satte i gang.

Med utgangspunkt i dette startet vi allerede på sykehuset med å holde vår datter over vasken ved bleieskift. Vi brukte tøybleier fordi jeg er overbevist om at det er bra for hud, lommebok og søppelbøtta. Vi fortsatte med å holde henne over vasken ved hvert bleieskift, det var stort sett bare morsomt, og ga så å si alltid «resultat». Vi holdt henne over den rennende vasken foran speilet, da kunne vi bare vaske henne i vasken i samme slengen. Vi hadde nesten ingen bæsjebleier på et halvt år! 

Etter hvert begynte vi å tolke signaler på «tissetrengthet». Jeg prøvde for harde livet å innføre diverse tissetegn, brystklapp ol., men hun begynte ikke å gi slike tegn selv før senere. Da hun var rundt 5 mnd feiret vi at hun kunne sitte på egen potte. Vi plassert også en potte i hvert besteforeldrehjem, og tok alltid en potte med på ferier. Jeg holdt henne over vasken på handikaptoalett, over do på trange toalett, vaklende på togtoalett – og bannet over stellebord OVER toalettet. Jeg har insistert på å komme inn på flydoen med dattera idet «setebeltet lyser» fordi dattera sier «tsss tsss!!!!». Bjørk gikk etter hvert ofte bleieløs hjemme, vi plasserte potter på forskjellige rom, og begynte etterhvert også å eksperimentere med nattpotting – med blandet hell.

Da hun var 11 måneder (februar 2020) skulle hun begynne hos dagmamma. Hun hadde så vidt begynt å gå, hun gikk ofte på potte og brukte tøybleier – hva kunne vi forvente hos dagmamma? Jeg leste historier på potte-forum på facebook om barnehager som sier «det er for tidlig», «du må ikke tvinge barnet», «det har vi ikke kapasitet til» og så videre… Jeg var mildt sagt stressa!

Vi hadde en oppstartssamtale med dagmamma hvor vi fortalte at Bjørk pleier å bruke potte hjemme. Første dag leverte jeg en stor sekk med tøybleier, en våtpose, og en liste med forslag til pottetider.  Dagmammaen tok det som en utfordring; etter noen måneder gikk det sport i å sende så få våte bleier med hjem som mulig, vi var ila våren nede i én eller to! Hjemme derimot, var det helt motsatt, det ble tisset i hjørner, på stoler og Bjørk nektet å bli stelt eller å sitte på potte. Denne nekten tror jeg handlet om at det nå var første gang hun skulle passes av noen andre, og da hun ble hentet for dagen skulle hun kunne være sur og trassig og motstridig (misforstå meg rett), men fortsatt bli elsket og forstått. Litt på samme måte som at hun i bhg sitter pent ved bordet på egen stol, men hjemme får hun vandre rundt og sitte på fanget. Og kanskje handlet det om at hun gikk gjennom en fase der hun selv ville bestemme om hun ville gå på potte eller ei. Vi følte oss litt motløse, men oppløftet over at det gikk så bra hos dagmamma. Vi prøvde å fokuserer på å ha det hyggelig hjemme, samtidig som vi fortsatte å følge opp så godt vi kunne, med bleiefri tid og potter stående framme.

Så kom sommerferien, Bjørk hadde blitt 15 mnd, begynt å gi tegn for tiss (peke ned og si «tss») og vi hadde i større grad hell med nettene. Men som ferier flest, ble jo alt litt tøysete og kavete, men vi fulgte opp så godt vi kunne. En ny æra var snart i gang: Barnehage!

Igjen var jeg stressa, og kjente på en klump i magen… Vi tok det opp på foreldresamtalen; joda, vi bruker tøybleier, og det vil vi gjerne fortsette med, og ja, hun går på do også ja… Men barnehagen var optimistisk! Hjemme begynte hun å gå uoppfordret på potta, og ropte «fæddi!» fra badet, og vi tok henne med på do i halvørska et par ganger på natten. Vi hadde færre og færre glipper og magefølelsen min sa at hun begynte å bli klar for å slutte helt med bleier. Men fra barnehagen kom det flere og flere våte bleier, og hun ga ikke beskjed til de ansatte. De tok henne med på rutine, men det klaffet liksom ikke alltid helt. I ettertid tenker jeg kanskje at dette rett og slet har med bleiebruken å gjøre, for disse “glippene” skjedde så og si kun ved bleiebruk, og nesten aldri når hun gikk uten bleie. Likevel fulgte barnehagen oss godt opp og var tålmodige, og jeg bestemte meg for å ha is i magen.

I jula 2020 (Bjørk, 21 mnd), følte jeg at det var på tide å prøve seg litt mer frem. Vi droppet bleie på vei til lekeplassen, hva var det verste som kunne skje? At hun måtte tas med hjem for å få nye klær?

Vi prøvde 1,5 time på lekeplassen, fortsatt tørr! Vi prøvde soving i vogn uten bleie, fortsatt tørr! Vi prøvde tur i skogen, 4 timer, fortsatt tørr! Vi prøvde i 3 dager, 4 dager, bleie på i flyet og i bilen for sikkerhets skyld, men den forble tørr! Den ble til slutt ble helt tynnslitt av å bli tatt så mye av og på. Vi hadde juleferie i to uker, med bare noen få glipper et par netter, og jammen ble vi ikke sjuke og måtte være hjemme enda noen uker. 

Da vi ble friske igjen hoppet vi i det, la 3 engangsbleier og plenty skift i barnehagesekken og sa  «Bjørk har slutta med bleie!» men at de gjerne måtte ta på henne en bleie under vinterdressen om de syntes det gikk litt fort i svingene. Det har gått strålende! Det gikk ikke mange dagene før de rett og slett glemte å kle på bleie ved soving eller utelek, hun sa tydelig ifra om at hun måtte på do, hun kunne stå i kø, fikk hjelp av større barn – og foreløpig NULL «uhell» i bhg! 

I etterkant tenker jeg at det var fint for oss å nevne babypotting ved oppstartsmøte både hos dagmamma og i barnehagen, men at  kanskje ikke nødvendigvis behøver å legge det fram som et «konsept» eller være så bekymret. Det handler jo mest om tidlig bleieslutt, og skal foreldre være ansvarlig for dette må vi selv få bestemme når det skjer?

Mitt råd til foreldre som bekymrer seg for barnehagestart er: Ikke bry deg så mye om hva du tror de ansatte eller samfunnet forøvrig måtte mene! Bare fortell hva dere gjør hjemme, og spør barnehagen om de kan følge opp rutinene. Hvis det går ett steg fram og to tilbake, er ikke det nødvendigvis noens «feil», men kanskje bare en fase barnet går igjennom. Sjekk inn med barnehagen, spør hvordan de synes det går? Bli medlem i en gruppe på facebook for støtte, og søk støtte i venner og familie! Hvis du hører noen snakke om tøybleier eller babytegn, kan det være sjanser for at de også har hørt om EK/babypotting!

Ann-Sofie og Bjørk (22 mnd og bleiefri), hurra!

Gav dette deg vann på mølla? Les mer om samarbeid med barnehage her!

Liker du det du leser?

Spander en kaffe på meg så jeg kan fortsette å spre kunnskap om babypotting! Tusen takk 🙂 – Annie

kr 45,00

Kan nattpotting gi bedre søvn for alle? Les om Trines erfaring!

Mange vegrer seg for å starte nattpotting i frykt for enda mer uro om natten. Men kan det være omvendt, at nattpotting faktisk kan gi bedre søvn for alle? Her forteller Trine Berg Hansen om hvordan nattpotting førte til mer og bedre søvn, færre oppvåkninger og mindre nattamming:

Trine og falk (10 måneder)

Vi har drevet med en lightversjon av ec fra fødsel av, og Falk er derfor vant til å tisse i vasken eller på do. Vi har også brukt tøybleier fra start. Falk går ofte lenge med tørr bleie på dagen, vi bare går på do når han må og så får han samme bleie på igjen.

Vi begynte for noen uker siden å oppleve mye uro på natten, og jeg tenkte det var fordi han måtte tisse. Han var såvidt våken, småklaget og sutret, lot seg bysse eller amme i søvn igjen (vi samsover), men så gikk det bare 30 min så var det påan igjen.

Så vi fant ut at vi bare kjører på med nattpotting uten bleie, og kledde på en treningstruse og la han. Jeg la et par lag med håndklær i sengen i tilfelle uhell, og tok en ekstra stabel håndklær nært sengen hvis de måtte byttes iløpet av natten, da kunne jeg bare kjapt hive de våte på gulvet og legge på nytt. Første natten sov han sammenhengende og dypt i 5 timer(!) før jeg løftet han opp sovende, gikk inn på badet med lyset av, tok ned trusen og holdt han frem og sa: nå kan du tisse (som vi bruker å si). Han tisset, og ble lagt igjen, sov like godt!

Resten av natten sov han godt, to ganger begynte han å knirke litt, da gikk vi raskt på badet og holdt frem, han tisset og sov videre, tørr hele natten. Kl 7.20 våknet jeg av at han surket og var våt, så på morgenen klarte jeg ikke å reagere kjapt nok på signalene hans. Men siden den første natten har han sovet uten bleie, noen kvelder har vi han oppe og tisser allerede før vi legger oss, andre ikke. Så på natten når han begynner å småklage går vi rett på badet å tisser, i stedet for å amme som jeg har gjort tidligere. Dessverre har vi fortsatt ikke mestret morgenen, så hver morgen har han tisset seg ut mellom kl 7.15 og 8, (luksus nok bare at babyen sover så lenge da!) men da er det altså en så liten skvett at jeg må kjenne med hånda rett på trusen for å merke det. Det har vært helt fantastisk, fordi vi har alle tre fått mye mer søvn siden vi startet med nattpotting, og en uventet fordel er at nattammingen har blitt redusert av seg selv til 0-2 ganger iløpet av hele natta.

Uventet fordel nr 2; han er enda bedre til å gi signal på dagen også, og vi har redusert bleiebruken til ca 2 stk om dagen. Nattpotting anbefales på det sterkeste!

Har du lyst til å prøve nattpotting, og trenger tips til hvordan du kan få det til å fungere? Les mer her: Å potte om natta.

Liker du det du leser?

Spander en kaffe på meg så jeg kan fortsette å spre kunnskap om babypotting! Tusen takk 🙂 – Annie

kr 45,00

Hvordan snakke om babypotting uten å virke som en arrogant, gal, eller virkelighetsfjern bedreviter.

Hvordan pitche babypotting uten å støte folk? For det er sensitivt landskap, alt som omhandler barn og hvordan vi behandler dem, og det er lett å gå i forsvar om man diskuterer oppdragelse med folk som gjør ting annerledes. Å, ja, jeg har gjort det så mange ganger selv. Gått i forsvar altså.

Men å snakke om babypotting, det begynner jeg faktisk å bli ganske flink til. Hvis jeg er i en samtale hvor jeg merker at jeg har lyst til å fortelle om babypotting, pleier jeg å begynne med å fortelle om hvordan vi har gjort det selv:

«Vi har bare tilbudt potta vi, helt fra fødselen av.»

Av og til lar jeg det blir med det, da kan folk spørre mer hvis de vil. Hvis de virker interessert i mer fortsetter jeg:

«Jeg visste heller ikke at det var mulig før jeg leste om det, og jeg ble skikkelig overrasket da jeg erfarte hvor lett og effektivt det var. Jeg tror jeg kan telle hvor mange bæsjebleier jeg har skiftet på èn hånd – alt havnet bare rett i do. Utrolig digg og gøy.»

Mange svarer da noe sånt som «Hvordan er det mulig?» eller «Det har jeg hørt om, men det virker jo helt umulig å få til?» Da prøver jeg å skisse opp grunnprinsippene så konkret og enkelt jeg klarer:

«Må du tisse når du våkner? Vel, det må babyer også. De er ikke inkontinente slik bleieprodusentene vil at vi skal tro. De kan kjenne at de må tisse, og prøver å si ifra til oss, ved å bli urolige og ofte gråte. Siden vi ikke blir informert om at babyer sier ifra når de må på do prøver vi alt mulig annet når de er misfornøyde, er det pupp du vil ha? Kos? Skifte bleie? Nei, den er jo tørr, det må være noe annet.. Mens vi leter etter svaret klarer ikke babyen å holde seg lenger og tisser i bleia. Vi skifter bleia, ungen blir rolig igjen og vi tror det var bleieskift som trengtes – men det er ikke egentlig helt korrekt. Babyer sier ifra før de tisser. Det er med oss som med alle andre pattedyr – vi er født med hygieneinnstinkter og vil helst holde oss rene og tørre. Hadde vi ikke vært det hadde vi dødd ut for lenge siden.»

«Det gir så mening.»

«Ja, og det er faktisk ganske lett å forstå når babyen må på do når du først er blitt oppmerksom på at det er et behov på samme linje med behovet for melk, søvn og nærhet.»

«Men er det ikke veldig tidkrevende å ta barnet på do hele tiden?»

«Jeg synes det er tidkrevende å skifte bæsjebleier. Men jo, det krever litt innsats i starten. Men barseltida bruker man jo på å bli kjent med barnet sitt uansett, så jeg synes ikke det er så veldig mye mer krevende å også lære meg hvordan hun sier ifra om at hun må på do. Egentlig tror jeg det gjør hverdagen lettere, for jeg slipper å håndtere uro og gråt som jeg ikke forstår årsaken til. Hvis du legger til at babyer som får tisset før de legger seg sovner lettere og sover lenger, synes jeg ikke det er et vanskelig valg.»

«Bra for deg, men umulig for meg som har fulltids jobb og tvilliger og er aleneforelder o.l.»

«Ja, babypotting er ikke for alle, men du behøver ikke gjøre det fulltid, du kan velge en deltidsløsning og få like god opplevelse og resultater av det. På bloggen blibleiefri.no kan du lese om alle de ulike variantene. Jeg mener det finnes en løsning for enhver livssituasjon, hvis man har lyst selvfølgelig. Ingen grunn til å gjøre det om man ikke har lyst, babypotting skal først og fremst være gøy, ellers fungerer det ikke.»

Trikset er å holde seg så konkret og positiv som mulig, og snakke om potting som den naturligste tingen i verden – som det jo tross alt er. Fokuser på fordelene med babypotting, ikke ulempene ved langtids bleiebruk. Men du kan eventuelt si rett ut at «hele opplegget med å vente til de er klare er bare bullshit. Babyer er født klare, det er opp til oss å følge opp.»

Om folk blir støtt og trekker seg unna kan du enten drite i det – det er deres tap, eller speile dem og konfrontere dem med reaksjonen på en empatisk måte:

«Du ser overrasket og litt støtt ut? Det er ikke så rart, bleiebruk er veldig dypt forankret i vår kultur, og det krever litt å forestille seg at noe annet er mulig.»

eller:

«Virker som du blir usikker av dette? Det er ikke min hensikt å få deg til å tvile på dine valg, vi gjør alle vårt beste med den informasjonen og de ressursene vi har. Det er derfor det er viktig for meg å fortelle om dette, for hvis vi vet hva som er alternativene kan vi alle ta bedre valg, uansett om vi velger å babypotte eller ikke.»

Også er det alltid flott å få med at det er lov å bruke bleier:

«Klart jeg bruker bleier, men jeg bruker dem ikke som toalett, men som en backup når jeg har annet å tenke på eller er lat. Også tar jeg dem bare av når de har lært seg å gå, da er de så vant til potta at resten går av seg selv.»

Har du en punchline jeg har glemt å nevne? Del den veldig gjerne i kommentarfeltet! Gleder meg til å høre hva som funker for deg!

Liker du det du leser?

Spander en kaffe på meg så jeg kan fortsette å spre kunnskap om babypotting! Tusen takk 🙂 – Annie

kr 45,00

Vanlige innvendinger mot babypotting (og hva du kan si, eller tenke, i stedet).

Pottetrening er omsluttet av mange merkelige myter, noen av dem sterkt opphauset av bleieprodusenters markedsføring. Her prøver jeg å imøtekomme noen av de vanligste innvendingene som kan dukke opp når man babypotter:

  1. Barn har ikke kontroll over blæren, eller avføring, før de er tidligst 12/18/24 +++ mnd
  2. Å bruke potte er uhygienisk
  3. Det er farlig å pottetrene for tidlig
  4. Det er best å vente med pottetrening til sommeren
  5. Babypotting høres ut som skikkelig krevende arbeid – er det verdt strevet?
  6. Babypotting er bare for hjemmeværende foreldre

1. Barn har ikke kontroll over blæren, eller avføring, før de er tidligst 12/18/24 ++ mnd

Vel, det stemmer at små barn ikke har kontroll slik vi voksne tenker på kontroll. De kan ikke si ifra med ord om at de må på do, og det er begrenset hvor lenge de kan holde seg når blæra er full. Men det betyr ikke at de tisser i et tilfeldig, ubevisst mønster. Forskning har vist at barn er født med fungerende nerveforbindelser mellom hjernen og muskulaturen rundt tarm og blære (1). De er istand til å trekke sammen og slappe av i lukkemuskulaturen i bekkenbunnen og i blæreveggen. De kan også oppfatte ubehag og smerte i denne regionen. De kan altså kjenne at de må på do, på samme måte som oss. Blæren deres fyller seg opp, og når den begynner å bli full sier barnet ifra om at han må på do, ofte ved å bli urolig og gråte. Hvis de ikke får hjelp tømmer blæren seg på refleks når den ikke klarer å holde på innholdet lenger. Akkurat som hos voksne. Spedbarn har stort væskeinntak og små blærer, så de må tisse ganske ofte, og det kan virke som de tisser hele tiden, og det kan misforståes som at de ikke har kontroll. Men det har de. Etterhvert trener musklene i bekkenbunnen seg opp og blærens kapasitet blir større, og det går lenger og lenger tid mellom hver gang blæra trenger å tømmes.

Nerveforbindelsene mellom hjernen og muskulaturen rundt tarm og blære bygger seg opp ved trening, på samme måte som annen koordinasjon av kroppsbevegelser er avhengig av å bli brukt for å utvikle seg. Å tilby en anledning til å slappe av i muskulaturen – ved å tilby en potte når behovet melder seg – gir barnet en anledning til å trene på å sende signaler til musklene som er involvert i handlingen, og er nødvendig for å utvikle denne ferdigheten. Barn som babypottes får daglig anledning til å øve på dette, og det er antagelig grunnen til at babypotting fører til naturlig tidlig bleieslutt.

2. Å bruke potte er uhygienisk

Avføring inneholder masse bakterier som er supre å ha i tarmen, men som ikke bør komme i kontakt med hud. Eller klær. Den bør skylles ned i vasken eller tømmes i en do. Hvis man vasker potten med varmt vann og steriliserer den med litt antibak eller sprit en gang i uken er pottebruk en hygienisk og respektfull måte å håndtere menneskelig avfall på, for tarmen, huden, barnet, og ikke minst planeten.

3. Det er farlig å pottetrene for tidlig

Babypotting er ikke det samme som det vi i vesten tenker på når vi tenker på pottetrening. I konvensjonell pottetrening er fokuset at barnet skal lære seg å gå på do selv. Babypotting handler derimot om at den voksne skal lære seg når barnet må på do og hvordan han (den voksne) kan hjelpe til med å få tisset eller bæsjen i potta/do, for å så gradvis lære barnet å mestre dorutinen selv.

Forskningen viser at risikoen ved pottetrening ikke er knyttet til om denne skjer tidlig eller sent, men til hvorvidt pottetreningen fører til at barnet jevnlig og over tid holder igjen bæsj og tiss istedenfor å tømme seg (2). Den potensielle risikoen ved pottetrening er altså dersom barnet holder seg istedenfor å gå på do. Jevnlig tilbud om å gjøre fra seg på en potte gir barnet mulighet til å tømme seg med jevne mellomrom, og reduserer farene for at barnet holder seg til et punkt hvor det blir farlig (les om babypotting mot forstoppelse her). Å tilby potte fra fødselen av gjør at dobesøk blir en naturlig del av hverdagen, og reduserer sjansen for at barnet på et tidspunkt skal utvikle vegring mot do eller potte.

Studier blant urfolk i øst afrika har vist at barn er i stand til å bli tørre så tidlig som ved 6 måneders alder (2) – uten noen beviselige skader verken psykisk eller fysisk. Disse studiene tyder på at alderen for bleieslutt er et resultat av kulturell forventning, og at det ikke er alderen som er avgjørende for resultatet.

Men hvor kommer egentlig denne myten om at det er farlig å pottetrene for tidlig fra?

Fra begynnelsen av forrige århundre utviklet vi i vesten en svært krenkende holdning til pottetrening, med bruk av metoder vi i dag tar sterk avstand fra. Fra statlig hold ble det i USA anbefalt å føre såpestykker inn i barnets endetarm på faste tidspunkter for å kultivere absolutt forutsigbarhet. Skolding og fysisk avstraffelse ved uhell var anbefalte og vanlige metoder.

Etter andre verdenskrig ble heldigvis disse metodene diskreditert, og ideen om mer sensitive og barneorienterte framgangsmåter fremmet. Beskjeden om å “vente til barnet er klart” ble lansert, både av fagpersoner og i omfattende reklamekampanjer fra Pampers. Etter dette har alderen for bleieslutt økt betraktelig, og den fortsetter å øke.

Ett sted på veien er dårlig pottetrening blitt forvekslet med tidlig pottetrening. Det er altså ikke alderen på barnet som utgjør risiko, men metodene som brukes. Barn fødes klare, det er opp til oss voksne å følge opp på en god måte.

Babypotting handler om å bygge opp en tett kommunikasjon og et velfungerende samspill mellom forelder og barn. Det handler om å respondere på barnets medfødte behov for å gjøre fra seg et annet sted enn på seg selv, ved å holde ham i en posisjon (dyp huk) som gjør det mulig å tisse og bæsje komfortabelt når han trenger det. Gjort med varsomhet og sensitivitet vil babypotting på ingen måte være skadelig, men tvert imot bidra positivt til barnets utvikling.

4. Det er best å vente med bleieslutt til sommeren

Vinteren er antagelig den største utfordringen for potting i nord, og den vanligste unnskyldningen for å vente med bleieslutt. Men det er ikke nødvendig å vente til sommeren, hverken med å babypotte eller pottetrene. Det er slettes ikke nødvendigvis enklere om sommeren heller. Vi foreldre må uansett årstid lære oss signalene for når barnet må på do, og det eldre barnet må lære seg å manipulere klær og bruke potta. De fleste har vaskemaskin hjemme som gjør det enkelt å vaske klær og backuper – enklere enn når man kanskje er på reise eller på hytte uten strøm og vann om sommeren. For å lykkes med babypotting (og bleieslutt for eldre barn) er det viktig å få til en god oppstartfase hvor de voksne følger nøye med og er tilstede med barnet. Dette kan faktisk være enklere om vinteren, hvor dere kanskje må tilbringe tid innendørs uansett, enn om sommeren når det er fint vær, barnet løper rundt, og du bare vil slappe av i sola.

At det er best å vente til sommeren er en myte. Det er fordeler og ulemper knyttet til å potte både om sommeren og vinteren. Det som bør være avgjørende er ikke hvilken årstid det er men om du som forelder er klar for å begynne potting. Les om potting om vinteren, og pott slik det passer for dere, også når det er kaldt.

5. Babypotting høres ut som skikkelig krevende arbeid – er det verdt strevet?

Vel, det kjappe svaret er, ja – det er krevende. Og ja, det er verdt strevet.

Babypotting krever at du til å begynne med observerer barnet tett og lærer deg når han må på do. Det forutsetter at du tilbringer tid med ham, anerkjenner alle hans bevegelser og lyder som kommunikasjon og imøtekommer hans behov når han ber om det. Dette kan høres intenst ut, særlig hvis du ikke har barn fra før, men det er igrunnen dette alle foreldre gjør automatisk de første månedene uansett. Å inkludere potting i barnestellrutinen betyr egentlig bare å også respondere på barnets behov for å tisse og bæsje, på sammen måte som du allerede responderer når barnet er sulten, eller trøtt, eller bare vil ha nærhet. Du er allerede i en symbiose med barnet ditt, og potting glir lett inn i samspillet dere allerede har. Hvis du legger til at potting gir et gladere og mer tilfreds barn, og du antakelig vil slippe unna kolikk og mye uforståelig uro, vil babypotting de første månedene gjøre hverdagen din totalt sett enklere og mer harmonisk.

En periode vil antall ganger dere besøker potta antagelig overstige det totale antall ganger du ellers ville skiftet bleie i løpet av en dag, og sånn sett oppleves som mer tidkrevende. Med det tar også tid å skifte bleier, og særlig bæsjebleier. Å tømme en potte med bæsj tar mye mindre tid enn å skifte og tørke opp etter en bæsjebleie, og er også mye hyggeligere. Hvis du legger til at barn som babypottes ofte slutter helt med bleie mellom 12 og 18 måneder (mot gjennomsnittet ellers, som er 2.5 år, altså minst ett år ekstra med bleieskift), vil den totale mengden tid brukt på pottebesøk gjennom hele småbarnsperioden være mye mindre enn den totale mengden brukt på bleieskift.

Og, hvis du aldri har prøvd å skifte en bæsjebleie på en toåring, så kan jeg fortelle deg at det er en opplevelse med visse ubehagelige sider – uansett hvor glad du er i barnet. Litt ekstra fokus og arbeid i starten, og du kan heller glede deg over å ha en selvstendig toåring som bæsjer i do.

6. Babypotting er bare for hjemmeværende foreldre.

Babypotting er veldig fleksibelt og det finnes mange varianter som passer til alle livsstiler. Ikke lur deg selv til å tro at du må utelukke oppdragelsesmetoder som tiltaler deg fordi du skal tilbake i full jobb når permisjonen er ferdig. Kjør en deltidsløsning, og involver barnehagen. Hvordan du potter deltid og samarbeider med barnehage kan du lese mer om her: Løsningen for travle hverdager, hvordan samarbeide med barnehage.

1 – Bladder function development and its urodynamic evaluation in neonates and infants less than 2 years old

2 – http://godiaperfree.com/dangers-of-early-potty-training-do-they-really-exist/?invite=505

3 – DeVries og DeVries, cultural relativity of toilet training readiness; a perspective from east africa

Liker du det du leser?

Spander en kaffe på meg så jeg kan fortsette å spre kunnskap om babypotting! Tusen takk 🙂 – Annie

kr 45,00

Pottepause – Å nei!

Dere har praktisert babypotting med stor suksess i mange måneder, alt går glatt og lett, men så plutselig nekter barnet å bli pottet. Hun hyler, strekker ut ryggen, vrir seg ut av armene dine når du holder henne – og tisser på gulvet eller i backupen bare noen minutter etterpå. Og dette gjentar seg, igjen og igjen! Hva i heite huleste er det som foregår?

På reisen med babypotting, og ofte også i «vanlig» pottetrening, opplever mange å gå igjennom en pottepause, av og til også kalt potte- eller donekt.

En pottepause er når babyen nekter å bli pottet, og dere opplever mange glipper, flere dager i strekk. En pottepause kan være ekstremt frustrerende, forvirrende og få hvem som helst til å miste pottemotet. Men ikke fortvil, for det finnes råd.

Det er mange meninger om hva som kan være grunnen til at pottepauser oppstår. En grunn kan være at barnet går igjennom et utviklingstrinn, lærer seg å krabbe eller gå, holder på å få en tann, er syk etc.

En annen grunn kan være at babyen tester ut sine egne “grenser”, altså hvor lenge hun kan holde seg. Og for å finne ut det holder hun seg helt til hun ikke klarer lenger. Med et slikt syn er pottepausen bare en del av læringsprosessen – en positiv ting faktisk!

Noen barn pauser pottinga på grunn av omsorgspersonens energi rundt potting. Barn er utrolig sensitive ovenfor voksnes signaler, og hvis han plukker opp at du er engstelig, frustrert, eller nervøs over pottingen er det en stor sjanse for at det vil lede til pottepause. Så sjekk inn med ditt eget stressnivå – er du pottesentrert? Handler alt om potting for tiden? Lar du barnet ditt være sentrum for oppmerksomheten din, hele tiden? Kanskje må du grave litt for å finne ut hva du utstråler.

Mange babyer reagerer også på store omveltninger i hverdagen, og en pottepause kan oppstå som en reaksjon på fks at familien flytter, skifte i hovedomsorgsperson (overgang til pappaperm, eller barnehagestart kan være en grunn), problemer mellom foreldrene, skilsmisse, foreldre som mister jobben, eller jobber overtid etc.

Babypotting er et veldig klart speil. Hvis det er noe som ikke fungerer i hverdagen generelt, eller i relasjonene innad i familien, så er sannsynligheten stor for at du vil merke det på pottingen. I mangel på andre verktøy vil barnet uttrykke sin frustrasjon ved å nekte å samarbeide. Dette er egentlig en veldig fin ting, og en del av filosofien bak babypotting. Det handler om kommunikasjon ikke sant, og fordi dere babypotter har dere en arena babyen kan uttrykke seg gjennom så du kan identifisere og forstå barnets situasjon, og løse den. Gratulerer med det!

Så, hva kan du gjøre hvis du befinner deg i en pottepause? Her kommer noen tips:

  1. Fokuser på å være en lykkelig og fredelig forelder. Når du fokuserer på å ha kontakt med barnet ditt, så fungerer pottingen av seg selv. Hvis potting er fokus, fungerer ingenting. 
  2. Back off. Tilby færre pottesjanser (dobesøk).
  3. Forsett å tilby potte, selvom du har tatt et skritt tilbake, men flytt fokuset over på andre ting i livet. Gjør ting du liker, og ta barnet med på det. Ha kontakt med babyen, mens du lar potting sveve avslappet i periferien av din oppmerksomhet.
  4. Slutt å snakk. Ikke spør om dere skal gå på do, bare gjør det.
  5. Lær bort en ferdighet, fks å tørke seg selv, ta av og på klær, skru av og på lyset, vaske hendene etc. Mestring er nøkkelen, og prosessen er avhengig av at du lærer bort deler av dorutinen underveis, bit for bit. Vi voksne henger ofte litt etter og undervurderer barnas evner og kapasitet. Donekt kan være barnets måte å fortelle deg at han trenger at du tar dere til neste nivå. Led an prosessen og vær litt modig, antagelig er han klar for å gjøre mer selv. Kanskje er han til og med klar for å slutte helt med bleier.
  6. Eksprementer vennlig med forskjellige pottesteder, prøv en ny beholder/potte, prøv å potte utendørs etc.
  7. Forsøk å identifisere og løse de andre problemene i familien din. Hvis dere nettopp har flyttet, ta barnet med på en tur rundt i nærmiljøet, snakk om hva som er annerledes her kontra det forrige hjemmet, og forklar hvorfor dere måtte flytte. Innred rommet eller lekekroken hans. Hvis det er problemer i relasjonen mellom dere foreldre, søk hjelp. Ta for eksempel kontakt med familievernkontoret der dere bor (besøk hjemmesiden til Barne, ungdoms og familiedirektoratet for å finne deres lokale kontor), de tilbyr gratis parterapi og foreldreveiledning.
  8. Ikke ta det personlig! Det er ikke din feil. Du er ikke “dårlig” på babypotting. Potting er ikke en konkurranse om å være den perfekte forelder. Du er en bra forelder, du er engasjert i barnet ditt og opptatt av å gjøre en god jobb. Det skal du være svært stolt av og rose deg selv for. Si det til deg selv: “Jeg er en god forelder og jeg gjør en god jobb.” Si det inni deg, flere ganger om dagen.
  9. Hvis du blir frustrert, legg merke til det, notér at du er frustrert, ta et skritt tilbake, pust og finn tilbake til senteret ditt. Husk på langtidsmålene dine med pottingen – å etablere og opprettholde en sterk kontakt med barnet ditt. Dette er bare en bitte liten tidslomme sammenlignet med et helt liv med henne. Tilgi deg selv.
  10. Søk støtte! Ikke gå rundt alene i din frustrasjon. Søk hjelp, fra partner, venner, eller på Facebook.
  11. Unngå sinne, tvang, og press rettet mot barnet. De hjelper ikke. Ta vare på deg selv så du ikke går til slike ekstremiteter. Hvis du legger merke til slike negative tanker og følelser, anerkjenn dem! Vi har dem alle fra tid til annen. Si til deg selv; jeg er frustrert! Ikke straff deg selv for at du føler som du gjør. Bare vær oppmerksom på det, ta et dypt pust, tilgi deg selv, og gå videre.
  12. Le. Det er bare en pottepause 🙂

Å potte om natta

Akkurat som oss voksne våkner barn om natta fordi de må tisse. Blæren sender signaler til hjernen om at den er full og trenger å tømmes, og hjernen vekker oss så vi skal få gått på do (og unngå å tisse der vi sover).

Når vi sover øker kroppen produksjonen av hormonet ADH (anti-diuretisk hormon) (1), som nedsetter urinutskillelsen ved å fremme gjenoppsugingen av vann i nyrene. Vannet forblir altså i kroppen, og blæren fyller seg ikke opp – så vi skal slippe å måtte stå opp for å tisse.

Hvis vi drikker veldig mye før vi sover må vi likevel opp og tisse. Dette gjelder også hvis vi drikker mye underveis i natten. Barn som ammes om natten, våkner derfor også oftere fordi de må tisse. Dette er på ingen måte en grunn til å slutte å amme om natten – men en god grunn til å prøve å potte om natten. Kanskje våkner barnet fordi han må tisse, og ikke fordi han trenger melk. Hvis han får tømt blæren behøver han kanskje ikke å die så lenge før han sovner igjen, eller kanskje han til og med kan sovne igjen uten mat (og dermed sove lenger før han på ny våkner for å tisse). 

Barn sier ifra om at de må tisse om natten ved å vri og vende på seg, være urolig, kanskje ved å våkne – gjerne hyppigere og hyppigere utover morgenkvisten. Hvis barnet ikke får anledning til å potte kan det tenkes at han til slutt tømmer blæra helt i bleia – og så sover videre glad og fornøyd, eller våkner og vil ha skiftet bleien sin. Da kan det bli vanskelig å sovne igjen. Det kan også tenkes at han bare tisser litt – for å lette trykket i blæra (såkalt pre-tiss), men våkner igjen 20 minutter etter når blæra på ny er full.

Vi begynte for noen uker siden å oppleve mye uro på natten, og jeg tenkte det var fordi han måtte tisse. Han var såvidt våken, småklaget og sutret, lot seg bysse eller amme i søvn igjen (vi samsover), men så gikk det bare 30 min så var det påan igjen. Så vi fant ut at vi bare kjører på med nattpotting. Første natten sov han sammenhengende og dypt i 5 timer(!) før jeg løftet han opp sovende, gikk inn på badet med lyset av, tok ned trusen og holdt han frem og sa: nå kan du tisse (som vi bruker å si). Han tisset, og ble lagt igjen, sov like godt!

Trine, mamma til Falk på 10 måneder. Les mer om hennes erfaringer med nattpotting her.

Hvis du vil prøve nattpotting, kommer noen tips til fremgangsmåte her:

  • Lag en solid og generøs potte-stasjon ved senga, som inkluderer en svak, dimbar nattlampe, backups, potte, tørk (papir eller tøy), skiftepledd, eller pottepledd, salve, og annet du trenger. Kjøp madrassbeskyttere til alle senger som kommer til å være involvert.
  • Når du våkner av at barnet er urolig, prøv først å roe henne ned, ved å legge deg nærmere, stryke på ryggen eller lignende. Hvis urolighetene fortsetter er det gjerne èn av to ting babyen behøver: å spise eller gå på do. Kanskje begge deler. Noen veldig små babyer kan trenge pupp eller flaske for å klare å slappe av nok til å tømme seg. Da kan du prøve å amme mens du holder babyen over en liten potte. Bruk en backup som er enkel å ta av og på igjen, eller la barnet sove naken nedentil. Alternativt kan du amme og håpe at barnet tømmer seg i bleia og sovner igjen uten problemer (husk at målet er god søvn for alle – ikke tørre bleier). Hvis barnet fremdeles har vanskelig for å roe seg eller våkner igjen 20 minutter etter kan du forsøke å tilby potte.
  • Tilby potte aller helst i senga eller på soverommet, med så lite lys på som mulig. Eller bær barnet til badet og hold over vasken. Gi signal, vent til barnet er ferdig og gå og legg dere igjen. Prøv å snakk så lite som mulig.
  • Gjør nattpotting behagelig, bruk et pottetrekk så ikke den kalde plasten kommer i kontakt med barnets hud. Ha det svalt men ikke for kaldt på soverommet.

Potting om natta er enklere hvis dere samsover, fordi du kan oppfatte signalene tidligere (før barnet er lys våkent og vanskelig å få til å sove igjen). Hvis du ikke allerede samsover, men vil prøve; les om det, og gjør det trygt og komfortabelt for alle. Søk på samsoving, eller co-sleeping, for å finne informasjon på nettet. Eventuelt kan du begynne på wikipedia: https://en.wikipedia.org/wiki/Co-sleeping , og fortsette hos James McKenna: https://cosleeping.nd.edu/

Legg deg tidlig, aller helst samtidig med barnet! Hvis du føler at du må ha litt tid for deg selv etter at babyen har sovnet, så ha det, men gjør det til ekte tid for deg selv. Ta et bad, meditér, ta vare på deg selv. Ikke sjekk facebook, se serier eller svar på mail. Lys fra pc og tv forstyrrer utskillelsen av søvnhormonet Melatonin, som fører til dårligere søvnkvalitet (2). Finn andre tider til facebook og mail. Skaff fks barnevakt et par timer fast noen dager i uka hvor du gjør presserende gjøremål. Sett av én eller to kvelder til sosialt samvær med partner eller venner. Resten av kveldene – legg deg sammen med barnet ditt. Ja, kanskje føles det ut som du har mistet ditt gamle liv, og kanskje er du redd for at folk rundt deg skal fleipe med at du er blitt så kjedelig etter at du fikk barn. Sånn hadde i allefall jeg det, men jeg kom tilslutt fram til at det var enda kjedeligere å være sliten og trett alltid, og at jeg hadde det bedre som sosialt kjedelig men uthvilt mamma. Ta vare på deg selv; sov når barnet ditt sover, også om kvelden. Og nyt å ha overskudd til å potte om natta – og å være opplagt hele dagen.

Akkurat som all babypotting er også nattpotting en prosess som utvikler seg i takt med barnets utvikling. Han vil lære seg til å holde seg lenger og lenger, og en dag er det pottebehov som trumfer mat. Når barnet nærmer seg ettårsalderen og/eller sover strekk på 5-6 timer kan du forsøke deg på å komme ham i forkjøpet når du skal legge deg, også kalt «drømmetiss» som du kan lese om her.

Det vanligste er at barn som blir babypottet slutter med bleier på dagtid først, og så følger natta på av seg selv noen måneder etter. Min datter var bleiefri på dagtid rundt ett års alderen, og da hun var halvannet kunne vi slutte om natta også. Naturligvis hadde vi glipper og våte laken en periode i etterkant, men det er en nødvendig del av læringsprosessen (ikke et tegn på at barnet ikke er «klart» som noen vil hevde).

Generellt vil jeg si at det er på tide å kutte ut bleier om natta når de er tørre flere morgener enn ikke. Vær litt modig, led an og stol på barnets evne til å greie det. For å gjøre overgangsperioden enklere kan du la barnet sove naken nedentil, og dobbeltre senga. Altså; legg ett sperrelag/tisselaken over madrassen, og legg et laken over sperrelaget. Så legger du et nytt sperrelag over lakenet igjen, og ett nytt laken over der igjen. Hvis dere har en glipp om natta kan du bare skrelle av det øverste laget med laken og sperrelag og fortsette å sove på det under. Ikke gjør glipper om natta til en stor greie, bare håndtèr det på en hyggelig måte og legg dere til å sove igjen.

Det er ditt valg om du vil respondere på pottebehov om natten, uavhengig av om barnet ditt ber om det eller ikke. Hvis du velger å ikke gjøre det, så kommer det ikke til å ødelegge pottingen om dagen, så lenge du er konsekvent med potting om dagen – på den måten dere har valgt (les om deltidspotting her). Hvis du ikke vil potte om natta så bruk en komfortabel bleie som absorberer godt. Etterhvert vil babyen forhåpentligvis venne seg til å tisse i bleia om natta og sovne igjen av seg selv. Men, som overbevist potteentuaist vil jeg utfordre deg til å vurdere nattpotting grundig før du velger det bort, det kan nemlig med stor sannsynlighet føre til mer og bedre søvn for alle, og det er ikke så mye styr som du kanskje frykter.

Mitt råd er å gi nattpotting et solid forsøk, fks over to uker. Vurder så om dette er noe dere skal fortsette med, altså: Fører det til bedre søvn for alle?

Masse lykke til! Og hvis du har tips til å potte om natta, eller bare vil fortelle hvordan dere gjør det hjemme hos dere, så legg gjerne igjen en kommentar!

(1) – https://sml.snl.no/ADH

(2) – https://forskning.no/sovn/kveldslys-forstyrrer-sovnhormon/799170

Liker du det du leser?

Spander en kaffe på meg så jeg kan fortsette å spre kunnskap om babypotting! Tusen takk 🙂 – Annie

kr 45,00