Vårild har blitt fire uker, og sånn her er pottehverdagen vår nå:

Om dagen kan vi gå i lang tid med samme tørre bleie! Hun sover i bæresjalet, hud mot hud med meg. Når hun våkner tar jeg det chill og gir henne sjansen til å falle i søvn igjen. Når det er tydelig at hun vil våkne, tar jeg henne ut av sjalet, tar av bleia, som ofte er tørr, og holder henne over vasken. Da tisser hun så godt som alltid, og ofte kommer det bæsj også. Så ammer jeg henne ofte uten bleie (vi ammer for det meste liggende i senga), og går på do igjen hvis hun viser tegn. Hun blir fort sliten, og etter noen runder med amming, do, rap, mer amming, rap, gulp, hikke, og do igjen, tar jeg på bleia igjen og putter henne tilbake i sjalet, hvor hun sovner.

Hun må være rolig for å klare å gjøre fra seg. Hvis hun hikker eller er oppskaket (noe hun fort blir), må jeg roe henne ned før jeg tilbyr potte. Hun har mye luft i magen, og avføringen kommer ut som skum. Jeg er helt overbesvist om at pottinga hjelper masse på magevondt og at vi unngår kolikk ved å drive med dette. Les mer om den antatte samenhengen mellom kolikk og (mangel på) babypotting her: Babypotting som kur mot kolikk?

Om natta tisser hun i bleia og ser ut til å være fornøyd med det. Jeg tar henne på do om natta bare hvis hun veldig tydelig ber om det, og da er det som regel store mengder bæsj som kommer. Om natta gjelder prioriteringen:

1. Søvn
2. Amming/spising
3. Pottebehov

Du kan lese mer om nattpotting her: Å potte om natta

Vi samsover. Altså jeg og babyen i samme seng. Noe jeg opplever som et ganske kontroversielt valg. At hvordan og hvor vi sover er en «greie» kan kanskje virke merkelig, men jeg opplever det som et av de ømmeste temaene når det kommer til barneoppdragelse.

Jeg har likt tanken på å samsove helt siden jeg begynte å tenke på å få barn. Det virket åpenbart, syntes jeg, at babyer helst vil sove nære foreldrene sine. Men da jeg ble gravid med mitt første barn ble jeg usikker, og søkte trygghet i myndighetenes anbefalinger. Og beskjeden var klar: barn sover best i egen seng. Samsoving er forbundet med risiko for krybbedød. Så da ble det egen seng da, og helt sinnsykt slitsomme netter for meg, for jeg fikk et barn som på ingen måte ville sove i egen seng. Men jeg stod i det – livet med baby er jo sånn tenkte jeg; helt sinnsykt slitsomt, alle er jo enige om det, det er bare å holde ut. Da jeg etter noen måneder i denne karusellen begynte å vurdere samsoving igjen, og tenkte at jeg skulle ta det opp på helsestasjonen, ble jeg raskt satt på plass: På oppslagstavla hang det nemlig en utskrift av en forskningsrapport som igjen gav meg tydelig beskjed: Barn sover best i egen seng. Så da tok jeg det ikke opp med helsesykepleier da – jeg visste jo allerede hva hun ville si.

Istedet googlet jeg. Og fant den informasjonen som både den norske Ammehjelpen og LUB (Landsforeningen for uventet barnedød) jobber for å spre: Det er forskjell på utrygg og trygg samsoving. Trygg samsoving medfører ikke økt fare for krybbedød. Foreldre bør informeres om hvordan de samsover trygt, uansett om de planlegger å samsove eller ikke, fordi nesten alle foreldre ender opp med å sove sammen med barnet sitt på ett eller annet tidspunkt. 

Forskningen som har ledet til denne konklusjonen er i stor grad jobbet fram av den amerikanske forskeren James J. McKenna, som etter å ha viet hele sitt liv til å forske på mor og barns søvn kom ut med boken “Safe infant sleep: expert answers to your cosleeping questions” i 2020.

Her beskriver han hvordan “anti-samsovingskampanjer” i vesten ikke har vært bygget på seriøs forskning, men på kulturelle idealer og forenklede konklusjoner. Han introduserer også ett nytt begrep; “breastsleeping”, som kanskje best kan oversettes til “ammesøvn”, som beskriver det sovearrangementet som er naturlig for oss mennesker, altså det vi har tilpasset oss gjennom evolusjonen; et mor-baby par side ved side på samme underlag, med fravær av risikofaktorer. Han viser til forskning som viser hvordan dette sovearrangementet fører til mer og lengre amming, mer hud mot hud kontakt mellom mor og barn, og ikke minst mer og bedre søvn for både mor og barn. Han går videre gjennom alle kjente risikofaktorer og argumenterer for at det er tilstedeværelsen av disse risikofaktorene som kan gjøre samsoving risikabelt, ikke samsoving i seg selv, som i konteksten ammesøvn tvert imot er svært gunstig.  

Likevel formulerer fortsatt helsenorge og NHI på sine nettsider i favør av at barn skal sove i egen seng. De nevner sekundært at samsoving kan være trygt dersom man følger reglene for trygg samsoving, men beskjeden er tydelig: egen seng er fortsatt ansett som tryggest, og best. Hvorfor holder man fast i denne forestillingen når forskningen faktisk sier noe annet?

Kanksje er svaret å finne i Håndbok for helsestasjoner av Nina Misvær og Per Lagerløv. Under kapittelet om søvn står det: “Barnelegen Berndt Eckerberg (2012) hevder at barn har et medfødt behov for kontinuerlig kroppskontakt med sin mor, og er skapt for å sove sammen med henne de første leveårene. Et slikt levsett passer dårlig inn i vår kultur, mener han, og oppfordrer foreldre til å lære barnet å sove hele natten i egen seng selvom det kan stride mot barnets natur.” Hvorfor samsoving ikke passer inn i vår kultur går ikke håndboka nærmere inn på. Den viser heller ikke til forskning som underbygger denne påstanden, det er kun denne enkelte legens synsing som får sette dette premisset. Håndboka går rett videre til innstrukser om hvordan foreldre kan “lære” barnet til å sove i egen seng.

Lignende holdninger dikterer også amerikanske heslemyndigheters anbefalinger og råd, og McKenna vier mye plass i sin bok til å plukke denne kulturelle blindsonen fra hverandre og hevder at hele ideen om hva som er god søvn for barn og at dette er noe som må læres er en kulturell konstruksjon. Videre viser han til forskning som viser at unge voksne som sov sammen med sine foreldre i sine første leveår har bedre selvtillit, er tryggere på seg selv, har et bedre forhold til egen kropp og seksualitet, og generelt en mer positiv holdning til eget liv, enn sine jevnaldrende som sov alene da de var barn. Med slike funn kan det vel ikke lenger være riktig å hevde at barn sover «best» i egen seng?

Håndbok for helsestasjoner mener likevel at foreldre må hjelpes med å lære barna å sovne “selv”, i egen seng, og at «utfordringen da er at dette innebærer at foreldrene, og særlig mor, må undertrykke sine instinkter om å trøste barnet når det gråter, noe som er vanskelig for mange.» Det anbefales å gi barnet smokk istedenfor pupp, og kosedyr istedenfor fysisk tilstedeværelse av en omsorgsperson. Hvorfor det å sovne med smokk er å anse som å sovne «selv» (definert som «uten støtte»), men å sovne med pupp er problematisk forklares med at smokk gjør at mor ikke trenger å stå opp for å roe barnet igjen om det våkner om natta. Men om man samsover behøver heller ikke mor å stå opp, man kan bare sove videre mens ungen dier, og man behøver ikke lære opp barnet i materialisme ved å påtvinge henne en plast-pupp som substitutt for menneskelig kontakt. (Når det er sagt vil jeg preisere at det er helsemyndighetenes valg av fokus jeg er kritisk til her, ikke bruk av smokk i seg selv. Smokk kan selfølgelig være et ypperlig, og av og til nødvendig, verktøy i oppdrager-verktøykassa. Jeg er på ingen måte ute etter å shame foreldre som gir smokk til barna sine. Men jeg synes likevel det er fair å være ærlig på at det er det det er; en kunstig brystknopp, som aldri kan erstatte det barnet er skapt for å ønske; sin mors kropp. Slik bleier også er et ypperlig verktøy, men likevel et substitutt for oppmerksom tilstedeværelse av en omsorgsperson med kunnskap om babypotting. Bruk både smokk og bleier med god samvittighet, men aldri la noen få deg til å tro at disse tingene er bedre for barnet ditt enn deg.)

Det finnes helt sikkert dårlige og gode måter å samsove på, også når det gjøres trygt, og noen kan sikkert lede til søvnproblemer. Og jeg forstår at søvnmangel kan være alvorlig. Men det finnes mye annet enn babyers naturlige ønske om fysisk kontakt med mor som stjeler foreldres nattesøvn. Den kulturelle forventningen om å være sosial på kveldstid for eksempel. Det beste rådet jeg noen gang har fått om søvn er: Legg deg med barnet ditt! Sov når hun sover, også om kvelden!

Jeg har måttet tåle masse kommentarer av typen «så kjedelig du har blitt etter at du fikk barn», når jeg sier at jeg ikke prioriterer å se serier på kveldstid. Jeg gir slike kommentarer en mental langefinger, det er lett nå som jeg er trygg i mine valg. Det var ikke lett da jeg var usikker førstegangsmor. Tenk om helsestasjoner og helsemyndigheter kunne trukket fram dette i større grad og problematisert kulturens press på mødre istedenfor å gå rett til at eneste løsning er å tvinge mor og barn til å undertrykke sine naturlige instinkter? Å bli mor er en enorm endring. Som samfunn og kultur må vi beskytte kvinner og gi dem det mentale rommet de trenger for å takle overgangen. Å gjøre de kraftige naturlig instinktene som vekkes til live, som blant annet innebærer trang til å trøste barnet med fysisk kontakt når det gråter, til et problem er ikke til hjelp!

At det er naturen som må vike når kultur og natur er i konflikt er et tilnærmet automatisert syn i vår kultur. Og det er ikke bare naturen «der ute» som undertrykkes, det er også naturen i oss selv.

Heldigvis kan det velges bort. Istedet for tvang og kamp og konflikt og gråt nyter jeg nå lange netter side om side med min myke, vakre, deilige baby, som bysser meg i søvn med sin hyppige amming. Ja, jeg ammer henne i søvn når hun trenger det, noe som også får meg til å slappe av og sovne. Istedenfor å engste meg over at dette er en uvane vi må kvitte oss med (også en kulturell fordom, og et idiotisk råd spør du meg), nyter jeg denne utmerkede måten naturen har inrettet oss på; en gave som gir oss begge bedre hvile samtidig som vi knyttes sammen. Jeg ser på meg selv som en slags naturverner på homo-sapiens mikronivå. Og gevinsten er stor; jeg er milevis unna den herjede, utslitte og fortvilede nybakte moren jeg var da jeg kjempet mine nattlige kamper med min førstefødte. Tvert imot er jeg uthvilt når jeg våkner om morgenen! Nok til å faktisk kunne jobbe litt – hvis jeg vil.  

Så jeg tror forfatterne av Håndbok for helsestasjoner tar feil. Jeg tror samsoving kan passe utmerket godt inn i vår kultur. Ikke bare fører det til bedre søvn for mor og barn, det gir også arbeidende mødre mulighet til å være i fysisk kontakt med barna sine i alle nattens timer, og dermed gi den fysiske kontakten de trenger for å trives selvom mor må være borte om dagen.

Jeg mener ikke at alle skal samsove. Barn er forskjellig, og foreldre er forskjellig. Og nettopp derfor må helsemyndighetene gi nøytral og fullstendig informasjon om alle soveløsninger, så foreldre kan ta informerte valg. Basert på all tilgjengelig forskning, ikke kulturelle fordommer og helsepersonels personlige meninger om hva som passer eller ikke passer inn i vår kultur.

Hvis du tror samsoving er riktig for deg så anbefaler jeg virkelig McKennas bok. Om det å lese en hel bok ikke passer helt inn i tidsskjemaet ditt om dagen så kan du selvfølgelig bare gå rett på sak:

1. Les om trygg samsoving
2. Organiser soveplassen så den er trygg og komfortabel for dere begge (eller alle tre)

Hvordan du samsover trygt finner du ut her. Hvordan du gjør det komfortabelt vet du selv best, men for meg innebærer det å ha to ekstra puter i tillegg til hodepute; en til å ha mellom knærne og en til å støtte ryggen. Sperrelaken under det vanlige lakenet for å beskytte madrassen. Jeg har også en svak nattlampe på nattbordet som hjelper meg hvis jeg må rette litt på stillingen vår underveis om natta. Denne er også uvurdelig hvis vi skal potte om natta. Nattpotting er enklere når man samsover, men det er ikke avgjørende å samsove for å lykkes med babypotting. Babypotting er veldig fleksibelt og kan tilpasses de fleste liv og behov.

Samsoving og babypotting inngår i en oppdragerstil jeg kaller «Art-spesifikk omsorg». Sammen med amming og bæring hud mot hud danner de et mønster av teknikker jeg mener er det vi mennesker forventer å møte når vi blir født. Møtt med dette er spedbarna rolige og tilfredse, på en måte vi ikke er vant med at spedbarn er i vår kultur. Vi er så vant med ideen om at spedbarnstida er en krisetid, at vi kjøper den uten å nøle. Men jeg er her for å fortelle deg at det behøver ikke være sånn. Hvilke teknikker og metoder du velger, og hvilke sannheter du lar råde, er avgjørende for hvordan spedbarnstida di blir. Dette skal jeg skrive mer om senere, men fram til da vil jeg si med James McKenna:

Enjoy your baby!

Liker du det du leser?

Spander en kaffe på meg så jeg kan fortsette å spre kunnskap om babypotting! Tusen takk 🙂 – Annie

kr 45,00

Pottetrening er omsluttet av mange merkelige myter, noen av dem sterkt opphauset av bleieprodusenters markedsføring. Her prøver jeg å imøtekomme noen av de vanligste innvendingene som kan dukke opp når man babypotter:

1. Barn har ikke kontroll over blæren, eller avføring, før de er tidligst 12/18/24 +++ mnd
2. Å bruke potte er uhygienisk
3. Det er farlig å pottetrene for tidlig
4. Det er best å vente med pottetrening til sommeren
5. Babypotting høres ut som skikkelig krevende arbeid – er det verdt strevet?
6. Babypotting er bare for hjemmeværende foreldre

1. Barn har ikke kontroll over blæren, eller avføring, før de er tidligst 12/18/24 ++ mnd

Vel, det stemmer at små barn ikke har kontroll slik vi voksne tenker på kontroll. De kan ikke si ifra med ord om at de må på do, og det er begrenset hvor lenge de kan holde seg når blæra er full. Men det betyr ikke at de tisser i et tilfeldig, ubevisst mønster. Forskning har vist at barn er født med fungerende nerveforbindelser mellom hjernen og muskulaturen rundt tarm og blære (1). De er istand til å trekke sammen og slappe av i lukkemuskulaturen i bekkenbunnen og i blæreveggen. De kan også oppfatte ubehag og smerte i denne regionen. De kan altså kjenne at de må på do, på samme måte som oss. Blæren deres fyller seg opp, og når den begynner å bli full sier barnet ifra om at han må på do, ofte ved å bli urolig og gråte. Hvis de ikke får hjelp tømmer blæren seg på refleks når den ikke klarer å holde på innholdet lenger. Akkurat som hos voksne. Spedbarn har stort væskeinntak og små blærer, så de må tisse ganske ofte, og det kan virke som de tisser hele tiden, og det kan misforståes som at de ikke har kontroll. Men det har de. Etterhvert trener musklene i bekkenbunnen seg opp og blærens kapasitet blir større, og det går lenger og lenger tid mellom hver gang blæra trenger å tømmes.

Nerveforbindelsene mellom hjernen og muskulaturen rundt tarm og blære bygger seg opp ved trening, på samme måte som annen koordinasjon av kroppsbevegelser er avhengig av å bli brukt for å utvikle seg. Å tilby en anledning til å slappe av i muskulaturen – ved å tilby en potte når behovet melder seg – gir barnet en anledning til å trene på å sende signaler til musklene som er involvert i handlingen, og er nødvendig for å utvikle denne ferdigheten. Barn som babypottes får daglig anledning til å øve på dette, og det er antagelig grunnen til at babypotting fører til naturlig tidlig bleieslutt.

2. Å bruke potte er uhygienisk

Avføring inneholder masse bakterier som er supre å ha i tarmen, men som ikke bør komme i kontakt med hud. Eller klær. Den bør skylles ned i vasken eller tømmes i en do. Hvis man vasker potten med varmt vann og steriliserer den med litt antibak eller sprit en gang i uken er pottebruk en hygienisk og respektfull måte å håndtere menneskelig avfall på, for tarmen, huden, barnet, og ikke minst planeten.

3. Det er farlig å pottetrene for tidlig

Babypotting er ikke det samme som det vi i vesten tenker på når vi tenker på pottetrening. I konvensjonell pottetrening er fokuset at barnet skal lære seg å gå på do selv. Babypotting handler derimot om at den voksne skal lære seg når barnet må på do og hvordan han (den voksne) kan hjelpe til med å få tisset eller bæsjen i potta/do, for å så gradvis lære barnet å mestre dorutinen selv.

Forskningen viser at risikoen ved pottetrening ikke er knyttet til om denne skjer tidlig eller sent, men til hvorvidt pottetreningen fører til at barnet jevnlig og over tid holder igjen bæsj og tiss istedenfor å tømme seg (2). Den potensielle risikoen ved pottetrening er altså dersom barnet holder seg istedenfor å gå på do. Jevnlig tilbud om å gjøre fra seg på en potte gir barnet mulighet til å tømme seg med jevne mellomrom, og reduserer farene for at barnet holder seg til et punkt hvor det blir farlig (les om babypotting mot forstoppelse her). Å tilby potte fra fødselen av gjør at dobesøk blir en naturlig del av hverdagen, og reduserer sjansen for at barnet på et tidspunkt skal utvikle vegring mot do eller potte.

Studier blant urfolk i øst afrika har vist at barn er i stand til å bli tørre så tidlig som ved 6 måneders alder (2) – uten noen beviselige skader verken psykisk eller fysisk. Disse studiene tyder på at alderen for bleieslutt er et resultat av kulturell forventning, og at det ikke er alderen som er avgjørende for resultatet.

Men hvor kommer egentlig denne myten om at det er farlig å pottetrene for tidlig fra?

Fra begynnelsen av forrige århundre utviklet vi i vesten en svært krenkende holdning til pottetrening, med bruk av metoder vi i dag tar sterk avstand fra. Fra statlig hold ble det i USA anbefalt å føre såpestykker inn i barnets endetarm på faste tidspunkter for å kultivere absolutt forutsigbarhet. Skolding og fysisk avstraffelse ved uhell var anbefalte og vanlige metoder.

Etter andre verdenskrig ble heldigvis disse metodene diskreditert, og ideen om mer sensitive og barneorienterte framgangsmåter fremmet. Beskjeden om å “vente til barnet er klart” ble lansert, både av fagpersoner og i omfattende reklamekampanjer fra Pampers. Etter dette har alderen for bleieslutt økt betraktelig, og den fortsetter å øke.

Ett sted på veien er dårlig pottetrening blitt forvekslet med tidlig pottetrening. Det er altså ikke alderen på barnet som utgjør risiko, men metodene som brukes. Barn fødes klare, det er opp til oss voksne å følge opp på en god måte.

Babypotting handler om å bygge opp en tett kommunikasjon og et velfungerende samspill mellom forelder og barn. Det handler om å respondere på barnets medfødte behov for å gjøre fra seg et annet sted enn på seg selv, ved å holde ham i en posisjon (dyp huk) som gjør det mulig å tisse og bæsje komfortabelt når han trenger det. Gjort med varsomhet og sensitivitet vil babypotting på ingen måte være skadelig, men tvert imot bidra positivt til barnets utvikling.

4. Det er best å vente med bleieslutt til sommeren

Vinteren er antagelig den største utfordringen for potting i nord, og den vanligste unnskyldningen for å vente med bleieslutt. Men det er ikke nødvendig å vente til sommeren, hverken med å babypotte eller pottetrene. Det er slettes ikke nødvendigvis enklere om sommeren heller. Vi foreldre må uansett årstid lære oss signalene for når barnet må på do, og det eldre barnet må lære seg å manipulere klær og bruke potta. De fleste har vaskemaskin hjemme som gjør det enkelt å vaske klær og backuper – enklere enn når man kanskje er på reise eller på hytte uten strøm og vann om sommeren. For å lykkes med babypotting (og bleieslutt for eldre barn) er det viktig å få til en god oppstartfase hvor de voksne følger nøye med og er tilstede med barnet. Dette kan faktisk være enklere om vinteren, hvor dere kanskje må tilbringe tid innendørs uansett, enn om sommeren når det er fint vær, barnet løper rundt, og du bare vil slappe av i sola.

At det er best å vente til sommeren er en myte. Det er fordeler og ulemper knyttet til å potte både om sommeren og vinteren. Det som bør være avgjørende er ikke hvilken årstid det er men om du som forelder er klar for å begynne potting. Les om potting om vinteren, og pott slik det passer for dere, også når det er kaldt.

5. Babypotting høres ut som skikkelig krevende arbeid – er det verdt strevet?

Vel, det kjappe svaret er, ja – det er krevende. Og ja, det er verdt strevet.

Babypotting krever at du til å begynne med observerer barnet tett og lærer deg når han må på do. Det forutsetter at du tilbringer tid med ham, anerkjenner alle hans bevegelser og lyder som kommunikasjon og imøtekommer hans behov når han ber om det. Dette kan høres intenst ut, særlig hvis du ikke har barn fra før, men det er igrunnen dette alle foreldre gjør automatisk de første månedene uansett. Å inkludere potting i barnestellrutinen betyr egentlig bare å også respondere på barnets behov for å tisse og bæsje, på sammen måte som du allerede responderer når barnet er sulten, eller trøtt, eller bare vil ha nærhet. Du er allerede i en symbiose med barnet ditt, og potting glir lett inn i samspillet dere allerede har. Hvis du legger til at potting gir et gladere og mer tilfreds barn, og du antakelig vil slippe unna kolikk og mye uforståelig uro, vil babypotting de første månedene gjøre hverdagen din totalt sett enklere og mer harmonisk.

En periode vil antall ganger dere besøker potta antagelig overstige det totale antall ganger du ellers ville skiftet bleie i løpet av en dag, og sånn sett oppleves som mer tidkrevende. Med det tar også tid å skifte bleier, og særlig bæsjebleier. Å tømme en potte med bæsj tar mye mindre tid enn å skifte og tørke opp etter en bæsjebleie, og er også mye hyggeligere. Hvis du legger til at barn som babypottes ofte slutter helt med bleie mellom 12 og 18 måneder (mot gjennomsnittet ellers, som er 2.5 år, altså minst ett år ekstra med bleieskift), vil den totale mengden tid brukt på pottebesøk gjennom hele småbarnsperioden være mye mindre enn den totale mengden brukt på bleieskift.

Og, hvis du aldri har prøvd å skifte en bæsjebleie på en toåring, så kan jeg fortelle deg at det er en opplevelse med visse ubehagelige sider – uansett hvor glad du er i barnet. Litt ekstra fokus og arbeid i starten, og du kan heller glede deg over å ha en selvstendig toåring som bæsjer i do.

6. Babypotting er bare for hjemmeværende foreldre.

Babypotting er veldig fleksibelt og det finnes mange varianter som passer til alle livsstiler. Ikke lur deg selv til å tro at du må utelukke oppdragelsesmetoder som tiltaler deg fordi du skal tilbake i full jobb når permisjonen er ferdig. Kjør en deltidsløsning, og involver barnehagen. Hvordan du potter deltid og samarbeider med barnehage kan du lese mer om her: Løsningen for travle hverdager, hvordan samarbeide med barnehage.

1 – Bladder function development and its urodynamic evaluation in neonates and infants less than 2 years old

2 – http://godiaperfree.com/dangers-of-early-potty-training-do-they-really-exist/?invite=505

3 – DeVries og DeVries, cultural relativity of toilet training readiness; a perspective from east africa

Liker du det du leser?

Spander en kaffe på meg så jeg kan fortsette å spre kunnskap om babypotting! Tusen takk 🙂 – Annie

kr 45,00

Dere har praktisert babypotting med stor suksess i mange måneder, alt går glatt og lett, men så plutselig nekter barnet å bli pottet. Hun hyler, strekker ut ryggen, vrir seg ut av armene dine når du holder henne – og tisser på gulvet eller i backupen bare noen minutter etterpå. Og dette gjentar seg, igjen og igjen! Hva i heite huleste er det som foregår?

På reisen med babypotting, og ofte også i «vanlig» pottetrening, opplever mange å gå igjennom en pottepause, av og til også kalt potte- eller donekt.

En pottepause er når babyen nekter å bli pottet, og dere opplever mange glipper, flere dager i strekk. En pottepause kan være ekstremt frustrerende, forvirrende og få hvem som helst til å miste pottemotet. Men ikke fortvil, for det finnes råd.

Det er mange meninger om hva som kan være grunnen til at pottepauser oppstår. En grunn kan være at barnet går igjennom et utviklingstrinn, lærer seg å krabbe eller gå, holder på å få en tann, er syk etc.

En annen grunn kan være at babyen tester ut sine egne “grenser”, altså hvor lenge hun kan holde seg. Og for å finne ut det holder hun seg helt til hun ikke klarer lenger. Med et slikt syn er pottepausen bare en del av læringsprosessen – en positiv ting faktisk!

Noen barn pauser pottinga på grunn av omsorgspersonens energi rundt potting. Barn er utrolig sensitive ovenfor voksnes signaler, og hvis han plukker opp at du er engstelig, frustrert, eller nervøs over pottingen er det en stor sjanse for at det vil lede til pottepause. Så sjekk inn med ditt eget stressnivå – er du pottesentrert? Handler alt om potting for tiden? Lar du barnet ditt være sentrum for oppmerksomheten din, hele tiden? Kanskje må du grave litt for å finne ut hva du utstråler.

Mange babyer reagerer også på store omveltninger i hverdagen, og en pottepause kan oppstå som en reaksjon på fks at familien flytter, skifte i hovedomsorgsperson (overgang til pappaperm, eller barnehagestart kan være en grunn), problemer mellom foreldrene, skilsmisse, foreldre som mister jobben, eller jobber overtid etc.

Babypotting er et veldig klart speil. Hvis det er noe som ikke fungerer i hverdagen generelt, eller i relasjonene innad i familien, så er sannsynligheten stor for at du vil merke det på pottingen. I mangel på andre verktøy vil barnet uttrykke sin frustrasjon ved å nekte å samarbeide. Dette er egentlig en veldig fin ting, og en del av filosofien bak babypotting. Det handler om kommunikasjon ikke sant, og fordi dere babypotter har dere en arena babyen kan uttrykke seg gjennom så du kan identifisere og forstå barnets situasjon, og løse den. Gratulerer med det!

Så, hva kan du gjøre hvis du befinner deg i en pottepause? Her kommer noen tips:

1. Fokuser på å være en lykkelig og fredelig forelder. Når du fokuserer på å ha kontakt med barnet ditt, så fungerer pottingen av seg selv. Hvis potting er fokus, fungerer ingenting. 
2. Back off. Tilby færre pottesjanser (dobesøk).
3. Forsett å tilby potte, selvom du har tatt et skritt tilbake, men flytt fokuset over på andre ting i livet. Gjør ting du liker, og ta barnet med på det. Ha kontakt med babyen, mens du lar potting sveve avslappet i periferien av din oppmerksomhet.
4. Slutt å snakk. Ikke spør om dere skal gå på do, bare gjør det.
5. Lær bort en ferdighet, fks å tørke seg selv, ta av og på klær, skru av og på lyset, vaske hendene etc. Mestring er nøkkelen, og prosessen er avhengig av at du lærer bort deler av dorutinen underveis, bit for bit. Vi voksne henger ofte litt etter og undervurderer barnas evner og kapasitet. Donekt kan være barnets måte å fortelle deg at han trenger at du tar dere til neste nivå. Led an prosessen og vær litt modig, antagelig er han klar for å gjøre mer selv. Kanskje er han til og med klar for å slutte helt med bleier.
6. Eksprementer vennlig med forskjellige pottesteder, prøv en ny beholder/potte, prøv å potte utendørs etc.
7. Forsøk å identifisere og løse de andre problemene i familien din. Hvis dere nettopp har flyttet, ta barnet med på en tur rundt i nærmiljøet, snakk om hva som er annerledes her kontra det forrige hjemmet, og forklar hvorfor dere måtte flytte. Innred rommet eller lekekroken hans. Hvis det er problemer i relasjonen mellom dere foreldre, søk hjelp. Ta for eksempel kontakt med familievernkontoret der dere bor (besøk hjemmesiden til Barne, ungdoms og familiedirektoratet for å finne deres lokale kontor), de tilbyr gratis parterapi og foreldreveiledning.
8. Ikke ta det personlig! Det er ikke din feil. Du er ikke “dårlig” på babypotting. Potting er ikke en konkurranse om å være den perfekte forelder. Du er en bra forelder, du er engasjert i barnet ditt og opptatt av å gjøre en god jobb. Det skal du være svært stolt av og rose deg selv for. Si det til deg selv: “Jeg er en god forelder og jeg gjør en god jobb.” Si det inni deg, flere ganger om dagen.
9. Hvis du blir frustrert, legg merke til det, notér at du er frustrert, ta et skritt tilbake, pust og finn tilbake til senteret ditt. Husk på langtidsmålene dine med pottingen – å etablere og opprettholde en sterk kontakt med barnet ditt. Dette er bare en bitte liten tidslomme sammenlignet med et helt liv med henne. Tilgi deg selv.
10. Søk støtte! Ikke gå rundt alene i din frustrasjon. Søk hjelp, fra partner, venner, eller på Facebook.
11. Unngå sinne, tvang, og press rettet mot barnet. De hjelper ikke. Ta vare på deg selv så du ikke går til slike ekstremiteter. Hvis du legger merke til slike negative tanker og følelser, anerkjenn dem! Vi har dem alle fra tid til annen. Si til deg selv; jeg er frustrert! Ikke straff deg selv for at du føler som du gjør. Bare vær oppmerksom på det, ta et dypt pust, tilgi deg selv, og gå videre.
12. Le. Det er bare en pottepause 🙂

Akkurat som oss voksne våkner barn om natta fordi de må tisse. Blæren sender signaler til hjernen om at den er full og trenger å tømmes, og hjernen vekker oss så vi skal få gått på do (og unngå å tisse der vi sover).

Når vi sover øker kroppen produksjonen av hormonet ADH (anti-diuretisk hormon) (1), som nedsetter urinutskillelsen ved å fremme gjenoppsugingen av vann i nyrene. Vannet forblir altså i kroppen, og blæren fyller seg ikke opp – så vi skal slippe å måtte stå opp for å tisse.

Hvis vi drikker veldig mye før vi sover må vi likevel opp og tisse. Dette gjelder også hvis vi drikker mye underveis i natten. Barn som ammes om natten, våkner derfor også oftere fordi de må tisse. Dette er på ingen måte en grunn til å slutte å amme om natten – men en god grunn til å prøve å potte om natten. Kanskje våkner barnet fordi han må tisse, og ikke fordi han trenger melk. Hvis han får tømt blæren behøver han kanskje ikke å die så lenge før han sovner igjen, eller kanskje han til og med kan sovne igjen uten mat (og dermed sove lenger før han på ny våkner for å tisse). 

Barn sier ifra om at de må tisse om natten ved å vri og vende på seg, være urolig, kanskje ved å våkne – gjerne hyppigere og hyppigere utover morgenkvisten. Hvis barnet ikke får anledning til å potte kan det tenkes at han til slutt tømmer blæra helt i bleia – og så sover videre glad og fornøyd, eller våkner og vil ha skiftet bleien sin. Da kan det bli vanskelig å sovne igjen. Det kan også tenkes at han bare tisser litt – for å lette trykket i blæra (såkalt pre-tiss), men våkner igjen 20 minutter etter når blæra på ny er full.

Vi begynte for noen uker siden å oppleve mye uro på natten, og jeg tenkte det var fordi han måtte tisse. Han var såvidt våken, småklaget og sutret, lot seg bysse eller amme i søvn igjen (vi samsover), men så gikk det bare 30 min så var det påan igjen. Så vi fant ut at vi bare kjører på med nattpotting. Første natten sov han sammenhengende og dypt i 5 timer(!) før jeg løftet han opp sovende, gikk inn på badet med lyset av, tok ned trusen og holdt han frem og sa: nå kan du tisse (som vi bruker å si). Han tisset, og ble lagt igjen, sov like godt!

Trine, mamma til Falk på 10 måneder. Les mer om hennes erfaringer med nattpotting her.

Hvis du vil prøve nattpotting, kommer noen tips til fremgangsmåte her:

• Lag en solid og generøs potte-stasjon ved senga, som inkluderer en svak, dimbar nattlampe, backups, potte, tørk (papir eller tøy), skiftepledd, eller pottepledd, salve, og annet du trenger. Kjøp madrassbeskyttere til alle senger som kommer til å være involvert.
• Når du våkner av at barnet er urolig, prøv først å roe henne ned, ved å legge deg nærmere, stryke på ryggen eller lignende. Hvis urolighetene fortsetter er det gjerne èn av to ting babyen behøver: å spise eller gå på do. Kanskje begge deler. Noen veldig små babyer kan trenge pupp eller flaske for å klare å slappe av nok til å tømme seg. Da kan du prøve å amme mens du holder babyen over en liten potte. Bruk en backup som er enkel å ta av og på igjen, eller la barnet sove naken nedentil. Alternativt kan du amme og håpe at barnet tømmer seg i bleia og sovner igjen uten problemer (husk at målet er god søvn for alle – ikke tørre bleier). Hvis barnet fremdeles har vanskelig for å roe seg eller våkner igjen 20 minutter etter kan du forsøke å tilby potte.
• Tilby potte aller helst i senga eller på soverommet, med så lite lys på som mulig. Eller bær barnet til badet og hold over vasken. Gi signal, vent til barnet er ferdig og gå og legg dere igjen. Prøv å snakk så lite som mulig.
• Gjør nattpotting behagelig, bruk et pottetrekk så ikke den kalde plasten kommer i kontakt med barnets hud. Ha det svalt men ikke for kaldt på soverommet.

Potting om natta er enklere hvis dere samsover, fordi du kan oppfatte signalene tidligere (før barnet er lys våkent og vanskelig å få til å sove igjen). Hvis du ikke allerede samsover, men vil prøve; les om det, og gjør det trygt og komfortabelt for alle. Søk på samsoving, eller co-sleeping, for å finne informasjon på nettet. Eventuelt kan du begynne på wikipedia: https://en.wikipedia.org/wiki/Co-sleeping , og fortsette hos James McKenna: https://cosleeping.nd.edu/

Legg deg tidlig, aller helst samtidig med barnet! Hvis du føler at du må ha litt tid for deg selv etter at babyen har sovnet, så ha det, men gjør det til ekte tid for deg selv. Ta et bad, meditér, ta vare på deg selv. Ikke sjekk facebook, se serier eller svar på mail. Lys fra pc og tv forstyrrer utskillelsen av søvnhormonet Melatonin, som fører til dårligere søvnkvalitet (2). Finn andre tider til facebook og mail. Skaff fks barnevakt et par timer fast noen dager i uka hvor du gjør presserende gjøremål. Sett av én eller to kvelder til sosialt samvær med partner eller venner. Resten av kveldene – legg deg sammen med barnet ditt. Ja, kanskje føles det ut som du har mistet ditt gamle liv, og kanskje er du redd for at folk rundt deg skal fleipe med at du er blitt så kjedelig etter at du fikk barn. Sånn hadde i allefall jeg det, men jeg kom tilslutt fram til at det var enda kjedeligere å være sliten og trett alltid, og at jeg hadde det bedre som sosialt kjedelig men uthvilt mamma. Ta vare på deg selv; sov når barnet ditt sover, også om kvelden. Og nyt å ha overskudd til å potte om natta – og å være opplagt hele dagen.

Akkurat som all babypotting er også nattpotting en prosess som utvikler seg i takt med barnets utvikling. Han vil lære seg til å holde seg lenger og lenger, og en dag er det pottebehov som trumfer mat. Når barnet nærmer seg ettårsalderen og/eller sover strekk på 5-6 timer kan du forsøke deg på å komme ham i forkjøpet når du skal legge deg, også kalt «drømmetiss» som du kan lese om her.

Det vanligste er at barn som blir babypottet slutter med bleier på dagtid først, og så følger natta på av seg selv noen måneder etter. Min datter var bleiefri på dagtid rundt ett års alderen, og da hun var halvannet kunne vi slutte om natta også. Naturligvis hadde vi glipper og våte laken en periode i etterkant, men det er en nødvendig del av læringsprosessen (ikke et tegn på at barnet ikke er «klart» som noen vil hevde).

Generellt vil jeg si at det er på tide å kutte ut bleier om natta når de er tørre flere morgener enn ikke. Vær litt modig, led an og stol på barnets evne til å greie det. For å gjøre overgangsperioden enklere kan du la barnet sove naken nedentil, og dobbeltre senga. Altså; legg ett sperrelag/tisselaken over madrassen, og legg et laken over sperrelaget. Så legger du et nytt sperrelag over lakenet igjen, og ett nytt laken over der igjen. Hvis dere har en glipp om natta kan du bare skrelle av det øverste laget med laken og sperrelag og fortsette å sove på det under. Ikke gjør glipper om natta til en stor greie, bare håndtèr det på en hyggelig måte og legg dere til å sove igjen.

Det er ditt valg om du vil respondere på pottebehov om natten, uavhengig av om barnet ditt ber om det eller ikke. Hvis du velger å ikke gjøre det, så kommer det ikke til å ødelegge pottingen om dagen, så lenge du er konsekvent med potting om dagen – på den måten dere har valgt (les om deltidspotting her). Hvis du ikke vil potte om natta så bruk en komfortabel bleie som absorberer godt. Etterhvert vil babyen forhåpentligvis venne seg til å tisse i bleia om natta og sovne igjen av seg selv. Men, som overbevist potteentuaist vil jeg utfordre deg til å vurdere nattpotting grundig før du velger det bort, det kan nemlig med stor sannsynlighet føre til mer og bedre søvn for alle, og det er ikke så mye styr som du kanskje frykter.

Mitt råd er å gi nattpotting et solid forsøk, fks over to uker. Vurder så om dette er noe dere skal fortsette med, altså: Fører det til bedre søvn for alle?

Masse lykke til! Og hvis du har tips til å potte om natta, eller bare vil fortelle hvordan dere gjør det hjemme hos dere, så legg gjerne igjen en kommentar!

(1) – https://sml.snl.no/ADH

(2) – https://forskning.no/sovn/kveldslys-forstyrrer-sovnhormon/799170

Liker du det du leser?

Spander en kaffe på meg så jeg kan fortsette å spre kunnskap om babypotting! Tusen takk 🙂 – Annie

kr 45,00