Samarbeid med dagmamma og barnehage – Historien til Ann-Sofie, Roger og Bjørk

Babypotting er enklere jo tidligere man starter, og i utgangspunktet kan en menneskebaby ordne sakene helt selv rundt fylte ett år. Men i vår kultur (og klima) er det mange ting som forsinker prosessen. Hvordan skal man for eksempel få barnehagen med seg? Her kan du lese historien til Ann-Sofie, Roger og Bjørk, til inspirasjon og støtte!

Da jeg var lita på 80-tallet holdt mor meg over vasken og over potte. Hun hadde lest en artikkel om at kinesiske barn ikke brukte bleier, men hadde klaff i baken på buksa i stedet. I tillegg fikk hun en liten rosa plastpotte fra tanta, som muligens også bidro til at hun satte i gang.

Med utgangspunkt i dette startet vi allerede på sykehuset med å holde vår datter over vasken ved bleieskift. Vi brukte tøybleier fordi jeg er overbevist om at det er bra for hud, lommebok og søppelbøtta. Vi fortsatte med å holde henne over vasken ved hvert bleieskift, det var stort sett bare morsomt, og ga så å si alltid «resultat». Vi holdt henne over den rennende vasken foran speilet, da kunne vi bare vaske henne i vasken i samme slengen. Vi hadde nesten ingen bæsjebleier på et halvt år! 

Etter hvert begynte vi å tolke signaler på «tissetrengthet». Jeg prøvde for harde livet å innføre diverse tissetegn, brystklapp ol., men hun begynte ikke å gi slike tegn selv før senere. Da hun var rundt 5 mnd feiret vi at hun kunne sitte på egen potte. Vi plassert også en potte i hvert besteforeldrehjem, og tok alltid en potte med på ferier. Jeg holdt henne over vasken på handikaptoalett, over do på trange toalett, vaklende på togtoalett – og bannet over stellebord OVER toalettet. Jeg har insistert på å komme inn på flydoen med dattera idet «setebeltet lyser» fordi dattera sier «tsss tsss!!!!». Bjørk gikk etter hvert ofte bleieløs hjemme, vi plasserte potter på forskjellige rom, og begynte etterhvert også å eksperimentere med nattpotting – med blandet hell.

Da hun var 11 måneder (februar 2020) skulle hun begynne hos dagmamma. Hun hadde så vidt begynt å gå, hun gikk ofte på potte og brukte tøybleier – hva kunne vi forvente hos dagmamma? Jeg leste historier på potte-forum på facebook om barnehager som sier «det er for tidlig», «du må ikke tvinge barnet», «det har vi ikke kapasitet til» og så videre… Jeg var mildt sagt stressa!

Vi hadde en oppstartssamtale med dagmamma hvor vi fortalte at Bjørk pleier å bruke potte hjemme. Første dag leverte jeg en stor sekk med tøybleier, en våtpose, og en liste med forslag til pottetider.  Dagmammaen tok det som en utfordring; etter noen måneder gikk det sport i å sende så få våte bleier med hjem som mulig, vi var ila våren nede i én eller to! Hjemme derimot, var det helt motsatt, det ble tisset i hjørner, på stoler og Bjørk nektet å bli stelt eller å sitte på potte. Denne nekten tror jeg handlet om at det nå var første gang hun skulle passes av noen andre, og da hun ble hentet for dagen skulle hun kunne være sur og trassig og motstridig (misforstå meg rett), men fortsatt bli elsket og forstått. Litt på samme måte som at hun i bhg sitter pent ved bordet på egen stol, men hjemme får hun vandre rundt og sitte på fanget. Og kanskje handlet det om at hun gikk gjennom en fase der hun selv ville bestemme om hun ville gå på potte eller ei. Vi følte oss litt motløse, men oppløftet over at det gikk så bra hos dagmamma. Vi prøvde å fokuserer på å ha det hyggelig hjemme, samtidig som vi fortsatte å følge opp så godt vi kunne, med bleiefri tid og potter stående framme.

Så kom sommerferien, Bjørk hadde blitt 15 mnd, begynt å gi tegn for tiss (peke ned og si «tss») og vi hadde i større grad hell med nettene. Men som ferier flest, ble jo alt litt tøysete og kavete, men vi fulgte opp så godt vi kunne. En ny æra var snart i gang: Barnehage!

Igjen var jeg stressa, og kjente på en klump i magen… Vi tok det opp på foreldresamtalen; joda, vi bruker tøybleier, og det vil vi gjerne fortsette med, og ja, hun går på do også ja… Men barnehagen var optimistisk! Hjemme begynte hun å gå uoppfordret på potta, og ropte «fæddi!» fra badet, og vi tok henne med på do i halvørska et par ganger på natten. Vi hadde færre og færre glipper og magefølelsen min sa at hun begynte å bli klar for å slutte helt med bleier. Men fra barnehagen kom det flere og flere våte bleier, og hun ga ikke beskjed til de ansatte. De tok henne med på rutine, men det klaffet liksom ikke alltid helt. I ettertid tenker jeg kanskje at dette rett og slet har med bleiebruken å gjøre, for disse “glippene” skjedde så og si kun ved bleiebruk, og nesten aldri når hun gikk uten bleie. Likevel fulgte barnehagen oss godt opp og var tålmodige, og jeg bestemte meg for å ha is i magen.

I jula 2020 (Bjørk, 21 mnd), følte jeg at det var på tide å prøve seg litt mer frem. Vi droppet bleie på vei til lekeplassen, hva var det verste som kunne skje? At hun måtte tas med hjem for å få nye klær?

Vi prøvde 1,5 time på lekeplassen, fortsatt tørr! Vi prøvde soving i vogn uten bleie, fortsatt tørr! Vi prøvde tur i skogen, 4 timer, fortsatt tørr! Vi prøvde i 3 dager, 4 dager, bleie på i flyet og i bilen for sikkerhets skyld, men den forble tørr! Den ble til slutt ble helt tynnslitt av å bli tatt så mye av og på. Vi hadde juleferie i to uker, med bare noen få glipper et par netter, og jammen ble vi ikke sjuke og måtte være hjemme enda noen uker. 

Da vi ble friske igjen hoppet vi i det, la 3 engangsbleier og plenty skift i barnehagesekken og sa  «Bjørk har slutta med bleie!» men at de gjerne måtte ta på henne en bleie under vinterdressen om de syntes det gikk litt fort i svingene. Det har gått strålende! Det gikk ikke mange dagene før de rett og slett glemte å kle på bleie ved soving eller utelek, hun sa tydelig ifra om at hun måtte på do, hun kunne stå i kø, fikk hjelp av større barn – og foreløpig NULL «uhell» i bhg! 

I etterkant tenker jeg at det var fint for oss å nevne babypotting ved oppstartsmøte både hos dagmamma og i barnehagen, men at  kanskje ikke nødvendigvis behøver å legge det fram som et «konsept» eller være så bekymret. Det handler jo mest om tidlig bleieslutt, og skal foreldre være ansvarlig for dette må vi selv få bestemme når det skjer?

Mitt råd til foreldre som bekymrer seg for barnehagestart er: Ikke bry deg så mye om hva du tror de ansatte eller samfunnet forøvrig måtte mene! Bare fortell hva dere gjør hjemme, og spør barnehagen om de kan følge opp rutinene. Hvis det går ett steg fram og to tilbake, er ikke det nødvendigvis noens «feil», men kanskje bare en fase barnet går igjennom. Sjekk inn med barnehagen, spør hvordan de synes det går? Bli medlem i en gruppe på facebook for støtte, og søk støtte i venner og familie! Hvis du hører noen snakke om tøybleier eller babytegn, kan det være sjanser for at de også har hørt om EK/babypotting!

Gav dette deg vann på mølla? Les mer om samarbeid med barnehage her!