Å bruke bleier som verktøy

Å ha en bleiefri baby kan høres ut som en helt uoverkommelig og sinnsyk idè når man først hører om det. Og ja, det kan være krevende. Heldigvis finnes det noen triks som gjør babypotting kompatibelt med en travel hverdag, og som faktisk kan gjøre hverdagen enklere og hyggeligere for alle involvert – inkludert foreldrene. For å få til dette er det særlig to triks som troner listen over potte-lifehacks:

  1. Deltid babypotting, også av og til kalt EC «light».
  2. Bruk av bleier som backup

Denne bloggposten er viet bruk av backup. Deltid babypotting kan du lese om her.

En backup er en sikkerhet i tilfelle glipp. En glipp er det man i konvensjonell pottetrening ofte kaller for et «uhell» – altså tiss eller bæsj et annet sted en der man prøver å få det til å havne. I babypotting kalles det ikke uhell, men glipp. Det var bare en sjanse til å få tiss eller bæsj i potta som glapp – no big deal.

Som backup kan man bruke alt fra treningstruse til engangsbleier. Ja, du leste riktig, bleier! Babypotting kan nemlig, med stor fordel faktisk, praktiseres med bleier på.  Forskjellen er at man med babypotting bruker bleien som et verktøy – ikke som et toalett. Det aller første steget mot suksessfull babypotting foregår inni hodet ditt. Du må kvitte deg med ideen om at bleier er portable toaletter, og begynne å tenke på dem som et verktøy du bruker for å hjelpe prosessen; en backup du bruker når du fks satser på å fange bare annehver tiss, når du ikke vil potte, når det ikke passer, eller når dere skal noe som du vet vil distrahere deg såpass at du kanskje vil overse signalene (middag hos svigers?). Eller – når du er for lat 🙂

923256_451209624960612_672715170_n

En backup har to funksjoner. Den skal:

  1. Gjøre potting enklere om mindre stressende for oss foreldre, og
  2. Hjelpe prosessen mot potteselvstendighet

Her kommer en guide til forskjellige backupmetoder. Alle er gode alternativer, og fungerer flott sammen med babypotting. Det viktigste er at dere finner den backupen som fungerer best for dere, i situasjonen dere er i. Det vil si det alternativet som fører til tydeligst signalisering fra barnet, færrest glipper, og minst stress for omsorgsperson.

«Vanlig» engangsbleie 

Engangsbleier kan være kjempepraktiske og helt fine å bruke som backup. Noen er derimot altfor effektive, og absorberer så bra at barnet ikke føler at hun blir våt. Ved utelukkende bruk av bleie, slutter barnet å assosiere følelsen av å tømme blære og tarm med å bli våt, og hun lærer seg at det er i bleia tiss og bæsj skal. Dermed har hun heller ingen grunn til å si ifra om at hun må på do. Noen engangsbleier inneholder kjemikalier som foruten å være giftige og irritere barnets hud, skaper en kjemisk reaksjon som avgir varme når barnet tisser – ganske deilig antakelig. Hvis bruk av engangsbleie fører til at barnet tisser og bæsjer i den uten å bry seg, og du ikke bryr deg heller, så hjelper ikke lenger bleiene prosessen og du bør bytte backup.

Engangsbleier finnes i mange varianter, fra ultra-absorberende med “magiske” gelelommer som lover “12 hour dryness”, til komposterbare papirbleier. Sistnevnte fåes kjøpt i miljøvennlige livsstilsbutikker, eller på internett. Svenske Naty har det mest miljøvennlige alternativet jeg har funnet.

Engangsbleie med et tøystykke/innlegg

img_5947-1.jpg
Engangsbleie med tøyinnlegg

En grei og effektiv backupmetode er å legge et tøyinnlegg inni engangsbleien. Som innlegg kan du bruke en gammel gulpeklut, eller lage dine egne ved å klippe opp gamle håndklær eller t-skjorter. Innlegget hindrer for rask absorbasjon, og sørger for at barnet kjenner at han blir våt når han tisser. Slik hjelper du ham med å ivareta hans medfødte sensitivitet og bevissthet rundt eliminasjon. Da kan du også bare skifte innlegget hvis han ikke har tisset så mye, og fortsette å bruke selve bleia.

Lommebleie/tøybleie

Det finnes masse forskjellige tøybleie-systemer på markedet, og alle er fine å bruke som backup. Når man babypotter i tillegg til å bruke tøybleier reduserer man vaskebehovet betraktlig. Mange kommuner i Norge gir også støtte til kjøp av tøybleier. Tøybleieforeningens nettside toybleieforeningen.no har god informasjon om tøybleier.

Lommebleie med innlegg i microfiber. Kan brukes med innlegget inni lommen, og/eller med et tøystykke.

EC- bleie

Det finnes også en del spesialdesignede tøybleier for bruk til babypotting. Disse fungerer ofte på samme måte som en sumotruse (se under), men med et sperrelag som gjør at de holder litt bedre dersom dere skulle ha en glipp. Disse er laget for at de skal være veldig enkle å ta av og på, for å gjøre det superpraktisk å tilby en pottesjanse. Disse selges i nettbutikker, og et søk på “ec-diaper” burde lede deg til steder du kan kjøpe slike. Offentlig støtte til tøybleier inkluderer også EC-bleier. Under er det bilder av en EC-bleie som heter Flaparap, og som man får kjøpt på bornready.uk

EC-bleie (Flaparapp) med tøyinnlegg. Man fester sperrelaget (mørkeblått) rundt babyens liv, og legger det sammenbrettede tøyinnlegget inni. Deretter festes sperrelaget under strikken på barnets rygg.

Når man vil tilby en pottesjanse, løsner man sperrelaget og innlegget fra strikken i ryggen, og holder barnet i posisjon, mens man holder bleia unna. Instant access to babys bottom!

Treningstruse

Her finnes det også mange på markedet. Treningstruse er en fin backup på tåddlere som snart er klare for å slutte helt med bleie. Bare husk at en treningstruse er en bleie – ikke en truse. Bruk den på samme måte som du ville brukt en annen type bleie-backup. Når dere har sluttet helt med bleier, så inkluderer også det treningstruse. Uh, hvorfor så streng? Vel, det handler om respekten for barnet, og å stå for det når man har slutta. Det er vi voksne som styrer prosessen, og vi må vise at vi har tillit til at barnet kan klare seg uten bleie. Barn gjør det de oppfatter at blir forventet av dem – ikke nødvendigvis det vi sier at vi forventer av dem. Om du forteller barnet ditt at hun har sluttet med bleier og må si ifra når hun må på do, og samtidig tar på henne en treningstruse, forteller du henne egentlig at du ikke er helt sikker på om hun kan få dette til og at du forventer at hun kommer til å tisse på seg. Treningstruse er flott å bruke mens dere trener, men har dere slutta så har dere slutta!

Child on potty play with father. Photo in old image style.

Sumotruse

Sumotruse er en skikkelig enkel backup, også flott å bruke om man vil se nøyaktig når tisset kommer – for eksempel hvis man vil lære seg hvilke signaler babyen gir før han må på do. Sumotruse lager du av en stor strikk, fks en avklippet strikk fra en gammel strømpebukse, og et tøyinnlegg. Som innlegg kan du bruke fks gamle gulpekluter eller en oppklippet t-skjorte:

Fest strikken rundt babyens liv. Brett sammen tøystykket og fest den ene enden under strikken foran på magen, og den andre bak på ryggen, så har du en sumotruse!

Om dere har en glipp skifter du bare tøyinnlegget til en ren og tørr en. Vil du tilby en pottesjanse kan du superenkelt løsne tøyinnlegget fra strikken bak, og holde babyen over potta mens du holder innlegget unna, og feste det igjen når dere er ferdige.

1380400_510528555695385_317419873_n

Ullpledd

Dette er egentlig ikke en backupmetode, men et triks du kan bruke om dere har slutta helt med bleier og bakcups, men du fremdeles er litt engstelig for en glipp i fks sofaen. Da kan du bare legge et ullpledd over! Ull er vannavstøtende, og vil hindre at tiss trekker inn i sofaen. Tisset vil isteden legge seg oppå, og kan lett tørkes opp med en klut. Ull er selvrensende, og kan bare henges opp til tørk. Jo bedre kvalitet det er på ulla, jo bedre vannavstøtende og selvrensende effekt. Skal du på besøk til svigers og er litt engstelig for deres nye velour-salong? Ta med ullpledd, og spør vennlig om du kan legge det over sofaen! Og slapp av. Jeg har brukt pledd fra Rørostweed, som har fungert helt utmerket, og i tillegg er veldig fine å se på.

For å oppsummere – bruk den backupløsningen som fungerer best for dere i den situasjonen der er i. Variér utifra hvor dere er, hva dere skal, og hvilke behov dere har. Kanskje er en engangsbleie å foretrekke under julemiddagen, mens en sumotruse funker bra når dere er hjemme? Kanskje en ec-bleie gjør dobesøk til en lek når dere er på handletur, mens tøybleier gjør jobben om natta? Her er det ingen fasit, og man behøver ikke dedikere seg til ett eneste alternativ. Spør andre om råd, fks på den norske EK -gruppa på facebook.

Enda ikke helt sikker på hva som er best for dere? Les mer om backup for de forskjellige aldersgruppene her: https://godiaperfree.com/ultimate-guide-to-ec-backups/?=invite505 eller meld deg på et kurs i babypotting!

Og legg gjerne igjen en kommentar, og fortell meg hva slags backup du har vært mest fornøyd med! Gleder meg til å høre 🙂

Liker du det du leser?

Spander en kaffe på meg så jeg kan fortsette å spre kunnskap om babypotting! Tusen takk 🙂 – Annie

kr 45,00

Potting om Vinteren

Det er vel bare å innse det; vinteren er på vei. Farvel til varmt vær og lette klær, snart er det på med vinterdress – den som er så vanskelig å få av! Hvordan klare å opprettholde pottingen også i kaldt vær?

Løsningen er i stor grad å

  • Kle barnet pottevennlig
  • Bruke en backup tilpasset aktiviteten
  • Bruke praktisk timing aktivt

Kle barnet pottevennlig

Om vinteren må vi bruke klær, enda så ergerlig det er. Hvis dere skal ut og leke i kulda og du vil kunne tilby pottesjanser mens dere er ute bør du sette deg og ungen din opp for suksess ved å kle barnet pottevenlig. Det vil så å gjøre tilgang på naken stump så enkelt som mulig. Velg undertøy med strikk i livet. Unngå body med trykknapper, stapp eventuelt bare flappene ned i stilongsen eller buksa. Velg todelt yttertøy, altså boblejakke og bukse med strikk i livet fremfor heldress. Velg en pottevennlig backup som er enkel å ta av og på.

Bruk av backup

En backup er en sikkerhets-bleie i tilfelle glipp (uhell). Her finnes det mange varianter å velge imellom, og det viktigste er å finne den som passer best til akkurat den aktiviteten dere skal holde på med. Backupen fungerer bra når den fører til mest mulig signalisering fra barnet, og minst mulig stress for forelder. Går du rundt og tenker på tiss og stresser over en mulig våt vinterdress må du enten puste litt dypere og slutte å tenke på våt vinterdress som det verste som kan skje, eller bytte backup til en som absorberer bedre. Les mer om bruk av backup og ulike backuper her.

Om vinteren gjelder en ekstra regel for backups. I tillegg til å minske stress, øke signalisering og støtte læring, må de også være enkle å ta av og på sammen med masse klær og vinterdress. Jo lettere det er å tilby en pottesjanse, jo større er sjansen for at du kommer til å gjøre det, og jo større er sjansen for fangst og suksess. Personlig foretrekker jeg strikk i livet framfor borrelåsmekanismer og trykknapper, men du må finne det som funker for deg.

s-l1600
Sammenfoldbar tisseflaske fra ebay

Annet utstyr som kan hjelpe om vinteren eller ved andre kinkige pottesituasjoner (fks på reise) er en sammenleggbar tisseflaske. Man bretter den rett og slett ut, stikker den inn under klærne, og lar det gå. Jeg har ikke prøvd det selv, men hørt mye bra om det.

Bruk praktisk timing aktivt

Du har lov til å komme pottebehov i forkjøpet! Det vil si at du ikke alltid behøver vente til ungen gir beskjed om at hen må på do. Av og til går vi på do fordi det passer bra å gå på do akkurat nå. For eksempel før vi tar på oss alle de tykke klærne for å gå ut. Da er det lurt å prøve å tisse litt. Dette er praktisk timing og handler om å legge inn dobesøk på tidspunkter og ved anledninger det passer bra at alle går på do, fordi man skal være ute eller fordi det kan blir en stund til neste mulige dobesøk. 

God vinter!

Pottebøker – en guide!

Denne gjesteposten er skrevet av Lisa Eriksen, mor til en jente på snart 2 år og entusiastisk pottebruker. Her deler hun sine erfaringer med bøker om potting, som hun har brukt aktivt i læringsprosessen til sin datter. God lesning!

Jeg er veldig glad i bøker og prøver å finne bøker som handler om ting fra hverdagen som datteren min kan kjenne seg igjen i. Derfor har jeg testet nesten alt jeg kunne finne av bøker om pottebruk! Noen var bedre enn andre, og jeg ønsker å dele vår erfaring. Alt som er skrevet her er selvsagt veldig subjektivt!

Ønsket mitt var å finne en bok som beskriver potteprossesen fra man kjenner at man må på do til man vasker hendene. I tillegg var jeg interessert i bøker som viser at potte er en normal del av hverdagen.

Målgruppa i denne artikkelen er toddlere (ca 1 – 3 år) som har holdt på med babypotting (aka eliminasjonskommunikasjon (EK/EC)), eventuelt som skal begynne med EK eller pottetrening.

Den mest EK-rettede boken er nok Tiny potty av Andrea Olsen, men den er dessverre ikke tilgjengelig på bibliotekene i Norge. De andre på listen her kan bestilles til alle biblioteker i Norge.

front-cover-6x6-B-cropmarks_530x@2x

Tiny potty (Andrea Olsen) er skrevet av en dame som holder på med EK, noe som gjenspeiler bokens innhold. Dattera mi har lest den om og om igjen ørten ganger og det sier vel litt. Babyen må tisse og løper bort til potta sammen med bamsen. Først tisser bamsen, så tisser og bæsjer babyen. Etterpå tar babyen på buksa, tømmer potta, vasker hendene osv osv.

tiny potty inside picture

Perfekt innhold! Veldig rett fram, fint språk (på engelsk, men lett å oversette), denne viser pottebruk fra A til Å. Jeg skulle ønsket at bildene var finere (ikke så minimalistiske), men boken er så langt kanskje den beste ellers. 

Vi prøver å lese den med mange emosjoner og fraser som fanger oppmerksomheten og som også dattera mi kan enkelt si. “OJ OJ OJ, hun må tisse!”, “MAMMA, TISSE! roper hun når hun springer bort til potta”, “TSS, TSS” (tisselyd), “KAKAKA” (bæsjelyd) o.l. Ideen er å få jentungen til å si ordene i blokkbokstaver, og dermed modellere hva hun kan si når hun selv må tisse. Dattera mi begynte faktisk å si «Mamma, tisse!» når hun må på do (på akkurat samme måte som vi leste i boken) når hun var 19mnd.

Passer fra 6 mnd til 2-3 år.

Kim på potte

Kim på potte (Pauline Oud) er kanskje favoritten vår blant tilgjengelige pottebøker i Norge. Kim får en potte og en skikkelig truse. Han leker og leker, så kjenner han plutselig sånn kribling i magen og plutselig blir det vått på gulvet! Det går fint, han får tørre klær og fortsetter å leke, spise og drikke. Neste gang Kim kjenner at han må tisse, springer han fort på badet og tisser og bæsjer i potta! Så hjelper mamma ham med å tørke seg, vaske hendene osv. 
Jeg liker at boken viser ikke bare at Kim tisser/bæsjer, men også det at han kjenner trangen til å tisse først, løper på badet og det som skjer etter at han har vært på do. Ulempen med boken når man leser den for de minste er imidlertid at det er litt for mye tekst – så man er nesten nødt til å gjenfortelle historien med færre detaljer. Lillesøstera til Kim er veldig liten og bæsjer i bleia ennå og denne delen er ikke helt kompatibel med EK, men man kan eventuelt presentere det som et uhell.

Slik leser vi boken: “Se, her er Kim og her er mammaen hans. Mamma gir en ny truse til Kim, og her er potta hans. Kim leker og PLUTSELIG kjenner han at det kribler i magen. Hva tror du det betyr? OJ OJ OJ, Kim tisset på gulvet! Oj, neste gang må han løpe bort til potta når han kjenner sånn kribling i magen…
Trusa til Kim ble våt, han må få en ny tørr truse. Se så fin den er. (…) Oj, lillebroren til Kim er en liten baby og han bæsja i bleia si. Uff, det er jo mye mer behagelig å bæsje på potta da.

Passer best fra 15 mnd (gjenfortalt) til 3-4 år. Fine bilder, pottebruk nesten fra A til Å.

Potta (Leslie Patricelli) – denne er visst veldig populær (også blant ECere), men for å være helt ærlig, så skjønner jeg ikke helt hvorfor.
Babyen må bæsje og vurderer om han skal bæsje i bleia eller ei. Han sjekker hvor katten og hunden bæsjer, og til slutt bestemmer han seg for å bæsje på potta, og da blir alle rundt veldig glad.

Jeg mener det er flere problematiske sider ved denne fortellingen. Det at det i det hele tatt er et spørsmål hvorvidt babyen skal bæsje i bleia eller potta er feil i mine øyne, ettersom det er vi voksne som bestemmer hvor det er greit å bæsje – og lærer barna det. Jeg synes også at alle rundt ham blir altfor glad når hen velger potta, siden jeg mener at et viktig aspekt ved pottelæring er å vise at det å gå på potte er helt normalt. Denne vurderingen om man skal bæsje i bleia eller ei er kanskje rettet mot barn som blir pottetrent, og ikke de som er pottet fra de er små. Alternativt går det jo an å lese at “babyen kjenner at man må tisse og leter etter potta si” istedenfor!

Jeg synes den passer best til barn som blir pottetrente, men for all del, siden den er så populær så må det jo nesten være noe jeg ikke skjønner her…
Passer best fra 15-18 mnd til 2.5-3 år

Tramp og Line – Den lille dammen (Axel Scheffler) – en veldig fin bok som handler om to venner som leker, og plutselig kommer det en liten dam på gulvet når Tramp glemmer å gå på do. Line sier at “alle kan være uheldige en gang iblant” og hjelper ham. Neste gang husker Tramp å gå på potta når han må tisse!
Boken viser veldig fint hvordan man skal håndtere uhell uten å gjøre et stort nummer ut av det.
Passer best fra 15 mnd fram til kanskje 2.5-3 år. Klare bilder, dagligdagse situasjoner, enkelt språk.

Julia setter seg

Julia setter seg (Eva Eriksson, Eva Moroni) handler i utgangspunktet om alt annet enn pottetrening, men jeg tar denne boken med siden den er favoritten til dattera mi! Et av de første ordene hennes var faktisk “Julia”. Boken handler om Julia som går rundt og setter seg på alt mulig fram til helt på slutten når pappa vil at hun skal sette seg i vogna – ja, da er hun ferdig med å sitte og skal ligge istedenfor (helst på bakken!). Julia måtte bl.a. sette seg på potta før de skulle ut på tur – og dette synes jeg viser på en fin måte at potte er en normal del av hverdagen og at det er normalt å bruke den før man går ut.
Passer best fra 15mnd og fram til kanskje 3 år. Fine bilder, situasjoner barnet kan kjenne seg igjen i, enkelt språk. De litt eldre barna kan nok forstå humoren også.

påls potte

Påls potte (Barbro Lindgren, Eva Eriksson) 
Pål vil ikke sitte på potta, mens hunden vil men kan ikke. Til slutt løses problemet ved at hunden sitter på fanget til Pål mens han sitter på potta.

Dette kunne vært en fantastisk bok for de minste siden den har ett bilde og en setning per side, samt fine og enkle tegninger. Imidlertid er det ikke en gang nevnt at man skal tisse når man sitter på potta. Handler den i det hele tatt om pottetrening? De kunne like så godt sittet på en stol liksom. Språket er også veldig rart, synes jeg. Altså, de små trenger gjerne simple setninger, men ikke fullt simple… Pål sier bl.a. to ganger “Dumme potta!” noe som gjør pottebruk til noe negativt.

Passer best fra 12 mnd til kanskje 2 år. Forsåvidt fine bilder, men uklart budskap og rare setninger.

Sofie får en potte (Ann Forslind) handler om ei jente som først bruker potta feil (sitter på den feil vei, tar den på hodet o.l.), så setter hun seg endelig på den riktig vei men tisser så fort hun reiser seg og til slutt bæsjer i potta.

Fordelen er at språket er veldig simpelt og bildene er uten mange detaljer. En setning og ett bilde per side. Synes den ligner litt på Påls potte, men med forbedret historie og skikkelig norsk!
Passer fra 15mnd til 2-2.5 år.

Det haster

Det haster (Guido van Genechten) handler nok mer om overgangen mellom potte til do enn selve pottetreningen. Hunden Henrik må tisse, men alle pottene er opptatte. Lillesøster sitter på potta hans, Martin Mus sitter på potta til Lillesøster… Til slutt er Henrik nødt til å bruke den store doen! Etter det må han vaske hendene osv.

Ganske original ide, må jeg si. Barn liker stort sett repetisjon, og da funker det jo veldig fint med denne historien. Kanskje bittelitt for abstrakt for de minste, men slutten var fin.
Passer best fra 18 mnd til 4 år vil jeg si. Greie bilder, grei slutt, historien har potensial, men er kanskje best for de bittelitt større barna.

Majas store lille verden

Majas store lille verden (Gunilla Hansson) – Maja sitter på potta, så sitter bamsen på potta, men det kommer ingenting. Så sitter Maja på potta igjen og antageligvis tisser da.

Jeg synes at innholdet er litt for vagt til å være førstevalget som pottetreningsbok, men jeg liker tegnestilen veldig godt.
Passer fra rundt 18 mnd og fram til 2.5-3 år. Nydelige bilder, men litt for uklar historie.

bleiekvakk

Bleie-kvakk og potte-gris (Bernette Ford, Sam Williams) – Anden bruker bleie, grisen bruker potte. Først sitter grisen på potta og kan ikke leke, så vil også anden prøve å sitte på potta og da kan anden heller ikke leke.

That’s it. Ikke noe snakk om hvorfor de sitter der en gang. Jeg får inntrykk av at budskapet her er “Når man bruker potta, kan man ikke leke”. Ikke så veldig motiverende…

Passer forsåvidt fra 15-18mnd til 2.5 år, men jeg synes ikke den var noe særlig bra.

Lillesoester-skal-tisse_productimage

Lillesøster skal tisse (Kari Grossmann) er en del av en relativt godt kjent bokserie.
Lillesøster er ferdig med bleier hjemme, men må fortsatt bruke de ute. En dag vil hun ikke tisse i bleia når hun er ute, og da må hun springe fort hjem! Doen er dessverre opptatt, og da kommer hun på at hun kan tisse i pappas hatt.

Vi prøvde å lese den når dattera mi var 17mnd gammel og det første inntrykket mitt var “Ok, og hva er det vi lærer her egentlig… At det er greit å tisse i pappas hatt?”. Det samme inntrykket fikk jeg forresten av de andre historiene om Lillesøster. Etterhvert innså jeg at denne boken er rettet mot de litt eldre barna som forstår humoren.
Passer fra 2.5-3 år. Fine bilder og greit språk.

Jegvil ha potta mi

Jeg vil ha potta mi (Tony Ross) – Lille Prinsesse begynner å bruke potte og i begynnelsen er det ikke noe særlig stas, men etter hvert spør hun om potta selv (men hun får den ikke i tide og tisser på seg).
Denne passer nok heller ikke for de minste.
Passer best fra 2.5-3 år. Altfor avansert historie for de minste.

jeg nå tisse sier nora

Jeg må tisse, sier Nora (Irene Marienborg) 
Nora (rundt 3-4 år gammel?) er redd for å gå på do og vil bare ha bleie på. I barnehagen blir den våt og hun kan ikke ha bleia på lenger. Da må hun faktisk gå på do, men hun tørr ikke. TIl slutt får vennen hennes en ide og hun tørr endelig gå på do!
Passer best fra 2.5-3 år. Greie nok bilder (ikke helt min smak, men de er ikke stygge heller), men altfor avansert språk og historie for de minste.

Kort oppsummert: Tiny potty og Kim på potte er de beste bøkene om pottebruk for toddlere med EC-bakgrunn. Tramp og Line og Julia setter seg er fine som bøker som normaliserer pottebruk. For variasjon kan man også lese Potta og Sofie får en potte, evt også Majas store lille verden. Det haster er også fin hvis man vil ha flere bøker og ungen er litt større.

Bortsett fra Tiny Potty kan alle bøkene omtalt i denne artikkelen bestilles til bibioteker i hele Norge. Har du lyst til å kjøpe dem istedet, fører linkene i hvert avsnitt til nettbutikker. Disse linkene er affiliate-linker, noe som betyr at jeg får en liten del av salgsummen, uten at det koster deg noe ekstra. Mange takk 🙂 Annie

Hvordan samarbeide med barnehage?

En av de største utfordringene for foreldre som praktiserer babypotting er at kunnskapen om potting er ganske lav i resten av samfunnet, også blant helsepersonell og pedagoger. Å potte når dere er hjemme og koser dere er jo bare gøy, men hvordan inkluderer man de andre omsorgspersonene barnet etterhvert også skal omgi seg med? I denne posten skal jeg fokusere på barnehage, og hvordan man  kan gå fram for å få til et godt samarbeid fra starten av.

Saalfeld, Kinderkrippe
Pottetrening i en barnehage i Øst-Tyskland, ca 1950. Bilde hentet fra thelifeofme.org

Mitt inntrykk er at barnehageansattes motstand mot potting for det meste kommer av to ting: Kunnskapsmangel (de vet ikke hva de skal gjøre eller hvordan), og frykt for at potting skal gjøre hverdagen tyngre. I utgangspunktet vil de aller fleste barnehageansatte gjerne gjøre en god jobb og ha fornøyde barn og foreldre i barnehagen sin, og er interessert i å lære nye ting om barnestell. Samtidig er det stor forskjell på barnehager, og mange sliter med underbemanning. Derfor er det viktig å lære de ansatte hvordan de kan gjøre det, og forklare at hvis de følger opp pottinga så kommer de aldri til å behøve å skifte bæsjebleie på ditt barn, noe som vil spare dem for både tid og ressurser på sikt. 

Med andre ord: Hvis du forklarer hva du ønsker på en enkel og positiv måte, og demonstrerer hvordan det gjøres i praksis, vil de aller fleste barnehageansatte respondere positivt. Her kommer et forslag til fremgangsmåte, basert på mine egne erfaringer fra da min datter begynte i barnepark. Da var hun 18 måneder gammel, og hadde vært bleiefri på dagtid siden hun var 12 måneder:

Bruk første tilvenningsdag til å legge merke til bleieskiftrutinene, og eventuelt potterutinene hvis det er noen eldre barn som bruker potte eller do, i avdelingen. Prøv å finn en måte du kan få potting av ditt barn til å passe inn i rutinen de allerede har i barnehagen. Pott mens dere er der hvis behovet melder seg, men ikke gjør noen greie ut av det med mindre noen av de ansatte spør. 

Dag to kan du begynne å snakke om potting. Hvis de ikke allerede har en potte på avdelingen, så gi dem en de kan bruke. Velg deg ut én ansatt å lære opp først. Si fks: “Vi pleier å sette Gunnar på potta ved hvert bleieskift, ofte tisser han litt på den. Sånn her gjør vi det” og vis rutinen. Vis hvordan backupen dere bruker fungerer. Kom med et forslag til når de kan tilby potte, basert på bleieskift/potterutinene de allerede har. Si fks. «Når dere skal skifte bleie, kan dere begynne med Gunnar og la ham sitte på potta mens dere skifter på de andre barna?» Hvis det er eldre barn i avdelingen, kan du foreslå at personalet kan sette ditt barn på potta når de eldre barna skal på do. Eller ved andre faste tider, som fks før de kler på seg for å gå ut, når de kler av seg etter å ha vært ute, før de spiser, før barna skal sove, og etter at barnet våkner etter søvn. Ikke forvent at personalet skal lære seg barnets signaler og potte på bakgrunn av de! Sjansene for suksess er mye større om du foreslår faste tidspunkter. Kanskje vil personalet etterhvert også lære seg signalene, men ikke be om det i starten.

Pott barnet selv når dere kommer til barnehagen på morgenen og når dere skal dra på ettermiddagen. Fortsett med det så lenge barnet går i barnehagen. Det minner de ansatte på at dette barnet skal følges på do jevnlig, og viser dem at dette er noe som følges opp utenom barnehagen også – du mener alvor med andre ord. Forklar også for personalet at dette er en læringsprosess, og de er sjelden lineære. Det kommer til å gå opp og ned, og det viktige er at vi voksne holder kursen og holder fast på å bruke do og potte. Hvis det kommer en periode med masse uhell, så ikke gå tilbake til bleier – det vil stanse læringen og er det siste vi vil gjøre! Snakk heller med personalet om det er noe i rutinen som kan endres, fks legge til et ekstra dobesøk som en del av den daglige rutinen, eller la barnet få litt mer privatliv på do ved å lukke døren eller gå ut, hvis hun foretrekker det.

Du kan også skrive et formelt brev til barnehagens pedagogiske leder. Prøv å beskrive hvordan dere pleier å gjøre det hjemme, og kom med konkrete forslag til hva barnehagen kan gjøre for å få potting til å fungere også i barnehagen.

Dette burde få de aller fleste pedagoger og assistenter entusiastisk med på leken, men kanskje trenger de litt mer overbevisning. Det sirkulerer mange gammeldagse og utdaterte oppfatninger om pottetrening, og kanskje trenger noen av disse å bli korrigert. Ikke bli indignert eller sur eller stressa om noen trenger litt mer overtalelse! De er ikke imot deg – det er bare at tanken på å ta en ettåring med på do strider mot ting de har lært eller hørt tidligere. De trenger bare en oppdatering, og det kan du gi dem!

Noen vanlige innvendinger som kan dukke opp er:

  • Så små barn har ikke kontroll over blæren

Det stemmer ikke. Barn har kontroll over blæren allerede når de blir født, og dette er godt dokumentert gjennom forskning. Blæren deres fyller seg opp, og når den begynner å bli full sier barnet ifra om at det må på do. Hvis de ikke får hjelp tømmer blæren seg på refleks når den ikke klarer å holde på innholdet lenger. Akkurat som hos voksne. Spedbarn har stort væskeinntak og små blærer, så de må tisse ganske ofte, og det kan virke som de tisser hele tiden, og det kan misforståes som at de ikke har kontroll. Men det har de. Etterhvert trener musklene i bekkenbunnen seg opp og blærens kapasitet blir større, og barnet begynner å holde seg lenger og lenger. Ved ettårsalderen kan en baby holde seg alt mellom 30 minutter til flere timer, avhengig av væskeinntak og hvor lenge barnet har blitt pottet (altså hvor lenge hen har blitt oppmunteret til å øve seg på å holde seg – og slik trent opp muskulaturen). De kan også slappe av på kommando (hvis de har fått anledning til å øve seg på det), og kan derfor følges på do og gjøre fra seg der til faste tider. For en grundigere gjennomgang av forskningen på området se dr. Gwen Dewars artikkel Infant Potty Training; an evidence based guide.

  • Å bruke potte er uhygienisk

Jeg er litt usikker på hvor denne myten kommer fra, men den er merkelig nok ganske utbredt. Å bruke potte er akkurat like hygienisk som å bruke et toalett. Om man vasker potten etter bruk og oppbevarer den på do utgjør den ingen hygienerisiko. For barnet er det mye mer hygienisk å bruke potte enn å bruke bleie – for da slipper hen at huden og kjønnsorganer kommer i kontakt med bakterier fra avføring. Urin er sterilt og utgjør ikke en hygienerisiko, med mindre barnet har urinveisinfeksjon (da vil hen også ha feber og mest sannsynlig ikke være i barnehagen i det hele tatt). Uansett kan man fremdeles bruke treningstruse eller tøybleier som en backup også i barnehagen for å fange opp uhell.

Å bruke potte er like hygienisk, om ikke mer hygienisk, som å bruke bleie. Til tross for dette er det noen steder likevel innført forbud mot å bruke potte i barnehagen, av hygienehensyn. Selvom dette er idiotisk og absurd, er det antagelig ikke noe den enkelte barnehage kan gjøre så mye med. Hvis dette er tilfelle i barnehagen deres, gi avdelingen et dosete istedenfor en potte. Er de fremdeles ikke fornøyd, så kjøp en sprayflaske med desinfiserende vaskemiddel de kan spraye setet med etter bruk, og eventuelt engangsservietter de kan bruke å tørke av setet med. Gjør det så enkelt som mulig for personalet å både potte barnet og følge reglene.

  • Å bruke potte tar for lang tid

Selvom personalet kanskje må hjelpe barnet ditt på potte et par flere ganger i løpet av dagen enn de ellers ville brukt på å skifte bleie, vil den totale mengden tid brukt på pottebesøk over tid bli mye mindre enn tid brukt på bleieskift. Demonstrer hvordan det gjøres, og forklar at hvis de følger dette opp kommer de aldri til å behøve å skifte en eneste bæsjebleie på barnet ditt – som er både tidkrevende og ubehagelig. Foreslå at barnet kan sitte på potta mens de skifter bleie på de andre barna.

Prøv å vis forståelse mot disse innvendingene og hvordan pottebehovet deres påvirker hverdagen i barnehagen, og forsøk å tilpass og forklar hvordan de kan gjøre det slik at potting faktisk gjør hverdagen enklere for dem. Klarer du å framstille det slik vil du ganske garantert får dem med på laget ditt 🙂

Hvis personalet fremdeles er skeptiske eller ikke vil følge opp kan du vise til rammeplanen for barnehager (utdragene er hentet fra Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver av 1. August 2017)

Punkt 3. Barnehagens formål og innhold:

Barnehagen skal fremme læring. I barnehagen skal barna oppleve et stimulerende miljø som støtter opp om deres lyst til å leke, utforske, lære og mestre.”

Å gå på do er en basal ferdighet som må læres. Barnehagen bør følge opp denne læringsprosessen og bidra til mestring på området.

Punkt 4, om barns rett til medvirkning:

“Barnehagen skal være bevisst på barnas ulike uttrykksformer og tilrettelegge for medvirkning på måter som er tilpasset barnas alder, erfaringer, individuelle forutsetninger og behov. Også de yngste barna og barn som kommuniserer på andre måter enn gjennom tale, har rett til å gi uttrykk for sine synspunkter på egne vilkår. Barnehagen må observere og følge opp alle barns ulike uttrykk og behov.”

Punkt 5, om samarbeid mellom barnehage og hjemmet:

«På individnivå skal barnehagen legge til rette for at foreldrene og barnehagen jevnlig kan utveksle observasjoner og vurderinger knyttet til enkeltbarnets helse, trivsel, erfaringer, utvikling og læring.»

«Samarbeidet mellom hjemmet og barnehagen skal alltid ha barnets beste som mål. Foreldrene og barnehagens personale har et felles ansvar for barnets trivsel og utvikling.»

Etter disse argumentene burde den mest motvillige barnehageonkel være overbevist, og dere kan fortsette ferden mot bleieslutt som et kompetent og energisk team. Hurra!

Dog, skulle det falle seg slik at barnehagen fremdeles ikke vil følge opp, så la barnet bruke bleie i barnehagen, og praktiser babypotting når dere er hjemme og i helgene. Bare rolig, det kommer ikke til å ødelegge prosessen. Pott før og etter barnehagen, og fortsett å kommuniser om det. Si fks «Du behøver ikke bleie lenger, for du har lært deg å tisse og bæsje i do/potte. Men i barnehagen må du ha bleie på fordi barnehagen foretrekker det.» Når barnet runder to år, kan du bruke en ferie til å avslutte bleiebruk med en kjapp pottetrening, og så si til barnehagen at dere har pottetrent og at barnehagen må følge opp med jevnlige dobesøk.

Håper dette var til inspirasjon og hjelp! Legg gjerne igjen en kommentar med din egen erfaring med potting i barnehagen, og del gjerne dine tips om du har noen!

God barnehagestart 🙂

Liker du det du leser?

Spander en kaffe på meg så jeg kan fortsette å spre kunnskap om babypotting! Tusen takk 🙂 – Annie

kr 45,00

Å potte på reise

Å være bleiefri på tur kan føles som ekstremsport, og tanken på å tisse ned et togsete kan bli et altoppslukende stressmoment. Likevel; det hadde jo vært deilig å slippe å ta med seg så mange bleier.. og slippe å bære med seg brukte bleier til man finner et sted å kaste dem.. Spørsmålet er bare; hvordan fange tiss og bæsj i do og samtidig nyte turen? Her kommer mine heiteste tips til å potte på tur – uansett hvor dere skal og hvordan dere reiser.

Litt planlegging må til: Gå til anskaffelse av en god reisepotte. For eksempel Pottette Plus, som kan kjøpes hos mamino.no, kjopbarnevogn.no eller på amazon eller ebay. En tisseflaske kan også være lurt, og kan brukes enten du har gutt eller jente, eller til deg selv om det kniper. Den under er fra ebay.

Portabel tisseflaske Portabel tisseflaske fra ebay
Potette plus Potette Plus sammeleggbar potte og dosete

Annet utsyr som kan komme godt med er en flaske antibak til å desinfisere reisepotten etter bruk, og toalettpapir eller våtservietter. Et lite vanntett tisselaken å legge over seter på tog og fly hvis du må tilby potta mens dere sitter kan være lurt og hensynsfullt. Nedbrytbare hundeposer kan også være godt å ha, hvis du fks potter i en park og det kom stort når du forventet lite. Da plukker du bare bæsjen opp med posen og kaster i nærmeste søplekasse. Pakk med en pottebag (det du ellers ville brukt som bleiebag) med resiepotte, tisseflaske, ekstra backuper, og annet utstyr – og legg i vei!

Når dere så er vel ute av døra; benytt praktisk timing aktivt! Pott idét dere kommer frem, fks til hotellet, flyplassen eller rasteplassen. Lokaliser baderommet og pott før dere går igang med neste aktivitet. Pott også idét dere skal dra fra et sted. Gjør det til en vane å alltid orientere deg om hvor nærmeste toalett befinner seg. Bruk handicapdoen hvis det er et alternativ – der er det god plass, mindre støy og dere får være i fred.

Å potte i naturen

Mange barn tisser velvillig utendørs. Kanskje fordi det er spennende og mye å se på. Når man potter ute gjelder to hovedprinsipper: Etikette og å rydde opp etter seg. Ikke la barnet ditt gjøre fra seg der du ikke ville latt hunden din gjøre fra seg. Og vær generelt mye mer diskré enn du ville vært med en hund. Beskytt babyen mot innsyn og mot vind og vær ved å holde henne i Klassisk EK (en hånd under hvert kne med ryggen til barnet inntil overkroppen din), mens du sitter på huk. Du kan også ta med en reisepotte og sette henne på den. Over gress, i naturen eller i parker kan tiss bare gå ned i bakken. Hvis dere er et sted mange folk ferdes kan du plukke opp bæsjen med en hundepose.

På stranda: Er det ok å la barn som ikke er bleiefrie ellers gå uten bleie på stranda? Ja! Selvom du ikke babypotter og bruker bleie 100% ellers – la ungen gå uten i vannkanten hvis du har lyst! Sand og vann er gøy og digg og bra for små barn. Men la dem slippe å ha en bleie tung av sjøvann mellom beina! Tanken på at poden skal bæsje ned en offentlig strand er ikke morsom, jeg er helt enig, men jeg kan nesten garantere deg at du kommer til å skjønne det hvis det er en bæsj på vei, og rekke å ta med babyen din tilbake til pleddet der dere har base for å la henne bæsje der – i en busk (plukk opp med hundepose etterpå), på do, eller i en bleie. Tiss er sterilt og det er ikke farlig om et barn tisser litt i strandkanten. De tisser uansett ganske lite når de først tisser. Men hvis du potter barnet ditt før du slipper henne løs på stranda, så slipper du også tiss i vannet.

Babypotting på fjelltur er fantastisk. Det åpner opp for så mange muligheter. Du kan legge ut på flere dagers vandring uten å behøve å bære med deg den raskt voksende, etterhvert tunge, søppelposen med brukte bleier. Ta med et par ekstra tøyinnlegg (avhengig av hva slags backup dere bruker) som bare skylles og tørkes over peisen – eller bålet – når dere kommer fram hvis dere har noen glipper underveis. Men ute i naturen, fri for støy og distraksjoner er sjansene store for at dere vil ha stor suksess med pottinga.

I byen

Aller helst; finn et toalett. Be barnet holde seg ved å si “Vent”, og finn nærmeste toalett. Ofte vil restauranter eller butikker la deg få låne sitt hvis du sier at det er til babyen. Regler kan ofte omgås hvis du sier at det er for barnet, og at han vil tisse i do.

Hvis barnet bare vil bli holdt over vasken – finn en handicapdo med en stor vask hvor dere kan være i fred. Skyll godt ned og vask og tørk over vasken når dere er ferdige. Hvis det kom bæsj så desinfiser vasken med litt antibak. Ta med et sammenleggbart toalettsete, hvis babyen er kjent og komfortabel med å sitte på denne.

Hvis du ikke finner et toalett – følg prinsippene for Å potte i naturen (ovenfor). Prøv å vær så diskré som mulig, både for deg, barnet og omgivelsenes skyld.

I bilen

Stopp alltid bilen først. Pott inni bilen, over en potte, mellom parkerte biler på en rasteplass, eller i veikanten. Ellers gjelder de samme retningslinjene som når man potter i natur eller i by.

Hvis barnet signaliserer og du ikke har sjans til å stoppe kan du si til henne at “Jeg forstår at du må på do. Jeg kan ikke stoppe bilen nå, så du blir nødt til å gå i bleia” (lurt å bruke backup på lengre bilturer), og gi signal.

Har dere sluttet helt med bleier, men opplever en glipp i ny og ne så kan du legge et par oppslåtte bleier under trekket på bilstolen. De vil suge opp et eventuelt uhell, men barnet opplever likevel at du stoler på ham og hans evne til å si ifra – og støtter ham i læringsprosessen også når dere kjører bil. Eller kjøp et beskyttelsestrekk til bilstolen, fks denne fra Closeparent:

close-parent-universal-car-seat-pushchair-protector-lion-122660
Beskyttelsestrekk til bilsete fra Closeparent

Ha gjerne en egen pottebag i bilen, med en flosshattpotte eller annen beholder ( isboks eller yoghurtboks kan også funke), hundeposer, skiftematter/pledd, dorull, våtservietter etc.

På tog

På lokaltog uten toalett; ta med en beholder med vanntett lokk! Fks en stor yoghurtboks. En mulighet er å ha med en flosshattpotte med kosetrekk – og ha en beholder med lokk neddi denne. En annen løsning er å skaffe en sammenleggbar tupperweareboks med lokk (fks en sammenleggbar hundeskål man kan få kjøpt i dyrebutikker. Ikea har også kakebokser av silikon som fungerer flott). Hold potten mellom knærne og posisjonér baby diskré mot deg. Beskytt togsetet med et tisselaken. Sett lokk på potten og tøm eller kast den når dere går av toget. Ha med noe å tørke med, og en vanntett pose å oppbevare brukte papirservietter/tøyservietter i.

Er det stor trengsel så la barnet gå i backupen og skift den så fort du kan.

På tog med toalett: Gjør som over og tøm potta på do, eller pott over vasken eller på doen. Vær nøye med å vaske og tørke opp etter deg.

På fly

Mye lettere enn man skulle tro! Jeg har pottet min datter på min Potette plus på flydoen da hun var 12 mnd – med stor suksess! På fly må man bare være fastspent under takeoff og landing, så du må egentlig ikke ha med deg en potte/beholder, hvis du passer på å få pottet før dere går ombord og før dere skal lande. Men det kan være lurt å ha en med i tilfelle turbulens gjør at dere må sitte. Å potte under turbulens har jeg aldri prøvd (takk og pris!), og det er nok bedre å la barnet gå i backupen enn å risikere vektløs tiss flyvende gjennom kabinen. Men de fleste barn holder seg lenger når de er i nye og spennende omgivelser, så forhåpentligvis unngår du den situasjonen. Et alternativ kan være å be om å få seter med ekstra beinplass og sette opp en pottestasjon der (skiftematte/tisselaken på gulvet, en potte oppå).

De fleste flyselskaper tillater at man har med en bleiebag som ekstra håndbagasje. Bruk denne muligheter til å pakke med en velutstyrt potte-bag med fks reisepotte/dosete, tisseflaske, ekstra backuper, antibak, underlag/skiftepledd, våtservietter, tørre papirservietter, et par plastposer til brukte backuper o.l.

Håper noen av disse tipsene kommer til nytte! Om du har egne erfaringer, tips og triks om potting på reise så legg gjerne igjen en kommentar under. God tur!

IMG_1535

Babypotting som kur mot kolikk?

Kolikk er ikke gøy. Jeg bar og bysset og gråt meg gjennom det jeg husker som kveld etter kveld med følelsen av nederlag – jeg prøvde «alt», men ingenting virket, måtte jeg bare stå i det og holde ut? På dette tidspunktet visste jeg ikke om babypotting, men hvis jeg får flere barn, og vi havner i den samme grusomme situasjonen, så gleder jeg meg til å teste ut om ikke kanskje mini rett og slett bare prøver å si ifra om at hen må på do.

En rekke studier kan nemlig tyde på at det vi i Vesten kaller kolikk kan løses og unngås fullstendig hvis vi begynner å tilby spedbarn potte. Babypotting innebærer å tolke barnets signaler for når han må på do, og typiske signaler er gråt, uro, utstrakte bein og stiv rygg, å trekke knærne mot magen, lage grimaser og bli rød i ansiktet. Den samme adferden er typiske symptomer på kolikk. I en hypotese publisert i Science Direct skriver dr. Geraldine Jordan at

“A caregiver’s attentive and nurturant response to an infant’s cues involve uncovering the infant’s intergluteal cleft and cradling the infant gently and non-coercively in a supported, secure squatting position. This position will increase the infant’s anorectal angle thus facilitating complete defecation. It is hypothesized that effective and timely elimination will cause increased physical comfort for the infant; colic symptoms will concomitantly decrease.”

Barnet må altså plasseres i dyp huk, uten bleie på, for å klare å gjøre fra seg på en fullstendig og komfortabel måte. Babyer kan ikke plassere seg i en slik posisjon selv, og behøver assistanse. Forskning på voksne mennesker viser at vi har vanskelig for å gjøre fra oss når vi står eller ligger. Babyer oppholder seg ofte liggende enten på mage eller rygg, eller sittende i babystoler eller andre babyapparater; stillinger det er vanskelig å bæsje i.

Ved å holde barnet vennlig i en trygg huk-stilling (en hånd under hvert kne, med ryggen til barnet støttet mot magen din) over vasken eller en annen beholder gir du barnet anledning til å gjøre fra seg på en måte som samarbeider med anatomien. Ubehag og problemer med å bæsje vil reduseres, og følgelig også skriking og uro. 

Antagelig er kolikk en kompleks tilstand som sjelden kan løses med kun ett tiltak. Men jeg mener det er grunn til å tro at babypotting kan løse i allefall en del av kolikken.

Ref: Elimination Communication as colic therapy, dr. Geraldine Jordan

Liker du det du leser?

Spander en kaffe på meg så jeg kan fortsette å spre kunnskap om babypotting! Tusen takk 🙂 – Annie

kr 45,00

Drømme-tiss

Eller Dream-pee. Altså potting mens barnet sover, eller er i halv-søvne. Jeg trodde jeg skulle slippe å prøve på akkurat denne kuriositeten av en potting, men nå har jeg altså testet det ut.

Grunnen er følgende: Datteren min, April, fyller snart to år. Hun har vært bleiefri på dagtid siden hun var 12 måneder og om natten siden hun var 18 måneder. Men, som alle normale barn, tisser hun av og til i senga. Noen netter sover hun igjennom og våkner opp tørr, andre netter våkner hun opp og sier hun må tisse, andre netter våkner hun opp og er lei seg og sint fordi hun bare vil sove men har en slik forstyrrende pressende følelse i magen (full blære), mens andre netter igjen åpnes alle sluser og hun sover lykkelig videre midt i en stor våt flekk. Det kan være fristende å putte bleia på igjen, og noen netter har vi gjort det – fordi det får oss alle til å sove bedre, og av og til er det viktigst.

Men nå, etter flere netter med god søvn og overskudd i hjerne og kropp, var mor og far klare for å angripet problemet!

Så hva er egentlig problemet? Vel, det er egentlig ikke noe problem her. April må av og til opp og tisse om natta – akkurat som alle andre. Spørsmålet er heller; hva er løsningen? Her tenker jeg at det langsiktige målet er, som med all potting nattestid; best mulig søvn for alle involvert (inkludert foreldre!).

Det aller beste er om hun kan sove hele natten uten å behøve å gå på do. Det kan dog se ut som det er et for ambisiøst mål nå, så nest best er at hun sover igjennom alle de timene vi foreldre sover uten å behøve å gå på do. Altså ca fra kl 22 – 6.

Løsningen er å potte henne når vi legger oss. Men hun blir rasende hvis vi vekker henne når hun bare vil sove, så vi må gjøre det nesten uten at hun våkner.

Det er dette som er en Drømme-tiss. Et pottebesøk i drømme.

Trikset er å gjøre seansen så behagelig, varm og komfortabel for ungen som overhode mulig:

  1. Sørg for dempet belysning. Bare akkurat nok til at du ser hva du gjør. Vi har brukt et stearinlys.
  2. Bruk et potte-trekk. Vi har brukt denne fra Tøybleia over innsatsen i en BabyBjørn-potte.
  3. Kle barnet i en to-delt pysjamas – overdel og bukse som er lett å trekke av (ingen bleie!).

Når du skal legge deg, gjør følgende:

  1. Pust dypt før du går inn til barnet. Hvis du er stressa kommer hun til å merke det og nekte å samarbeide.
  2. Gå rolig inn, tenn eller sku på lyset.
  3. Sett deg ned ved siden av barnet, ta rolig av dyna og trekk ned buksene. Sett potta klar i fanget ditt eller ved siden av deg.
  4. Stryk barnet over kinnet og hvisk «På tide å tisse litt.»
  5. Løft henne rolig opp. Pass på å støtte hodet.
  6. Sett henne på potta og la henne hvile hodet inntil deg. Hvis hun protesterer kan du si «du kan hvile hodet ditt inntil meg. Vi er straks ferdig.»
  7. Gi klarsignal, fks «nå kan du tisse»
  8. Vent til hun er ferdig
  9. Tørk med en myk klut eller mykt dopapir
  10. Legg henne tilbake, trekk på buksene igjen, og nynn henne tilbake i søvne hvis det trengs

Kjernen er altså å gjøre dette nesten uten at barnet våkner. Vær rolig, avslappet, men effektiv. Ikke oversnakk, men gi rolig beskjed om hva som skal skje.

Resultatet? Et barn som sover lenger og bedre – og våkner tørr (så langt alle morgener for vårt vedkommende). Og det er ganske så digg!

7 gode grunner til å Babypotte

Det er mange gode grunner til å tilby babyer å gjøre fra seg i en potte i stedet for eller i tillegg til bleier, uansett om du gjør det ofte eller sjelden (Ja, for du kan nemlig potte akkurat så mye du vil; les mer om deltidspotting her). Under går jeg gjennom noen av de beste grunnene etter min mening, og jeg vil gjerne begynne med å si at du bør potte fordi

1. Det er skikkelig gøy!

Babyer kommer ut, uten bruksanvisning, men med sterke behov de kommuniserer på utrolig abstrakt vis. Personlig syntes jeg det var en skremmende og uforståelig oppgave i begynnelsen. Heldigvis tok det ikke så lang tid før jeg kjente igjen signalene for sult og trøtthet, og forsto hvordan jeg kunne imøtekomme disse behovene på en måte datteren min likte. Dette gav meg litt mer selvtillit. Men vi opplevde fortsatt mye gråt og uro som jeg ikke forsto opphavet til, og det frustrerte meg. Da jeg endelig forsto at hun også prøvde å fortelle meg når hun måtte på do, løste mye av uroen seg. Jeg begynte å føle meg som en kompetent forelder. Jeg lærte meg å lytte, og ta ungen min sine signaler på alvor, en ferdighet jeg har hatt bruk for på langt flere områder enn bare potting. Da vi begynte å potte fikk vi også et nytt tema å kommunisere om, og en ny arena for å bygge samspillet mellom oss. Og det beste av alt er at babypotting er så tydelig: Babyen sier ifra -> du tilbyr potte -> det kommer bæsj eller tiss i potta = enorm mestringsfølelse for alle!

IMG_1535
Bedre med en tiss i skogen enn en våt bleie i sekken!

2. Unngå bleieutslett

Halvparten av alle spedbarn får i perioder problemer med huden i bleieregionen, i form av irritert hud og utslett (1). Dette skyldes hovedsakelig at huden blir irritert i det fuktige og tette miljøet i bleien, får så å komme i kontakt med urin og avføring som bidrar ytterligere til irritasjon. Sår hud og utslett som svir og klør kan være svært plagsomt for barnet og påvirke søvn og humør. Når du potter unngår du veldig enkelt at barnet går med våt bleie, og du slipper bleieutslett. Digg for barnet, digg for deg.

3. Redusere faren for forstoppelse

Det er ikke uvanlig at barn får forstoppelse (2). Dette skyldes både hardere avføring ved overgang til fast føde, men også at det faktisk er ganske vanskelig å bæsje når man ligger eller står. Vi mennesker er nemlig født med en «knekk» på endetarmen som gjør at passasjen lukkes når vi ligger eller står. Den er der for at vi ikke skal bæsje på oss mens vi står (og fks tar oppvasken) eller ligger (og fks sover). Denne «knekken» er også delvis lukket når vi sitter med beina i 90 graders vinkel (som vi gjør på en stol, eller et vanlig toalett). Når vi derimot setter oss på huk, åpnes den, og endetarmen blir en rett og åpen passasje hvor bæsj enkelt kan komme ut.

squat

Barn som ikke kan gå kan ikke komme seg i denne posisjonen selv. De trenger hjelp. Fra oss. Når barnet blir holdt i klassisk EK-stilling (en hånd under hvert kne, barnets rygg mot din overkropp), eller satt på en lav potte, plasseres kroppen i huk, altså at beina er bøyd med knærne høyere enn rumpa. Dette er den naturlige posisjonen for mennesker å bæsje og tisse i, fordi stillingen gjør endetarmen fri og åpen og bidrar til et lett press på magen (3). I tillegg er rumpa bar, det er altså ingen bleie der som kan stoppe avføringens bevegelse ut av tarmen. Bar stump + dyp huk = behagelig, enkel og komplett bæsjing. Å tilby potte fra fødselen av er en svært effektiv måte å forebygge forstoppelse.

Morrisons
Pappa holder baby i klassisk froskestilling, mens han selv sitter på huk

4. Bedre søvn

Har du noen gang prøvd å sovne når du må tisse? Babyer kjenner at de har en full blære – akkurat som oss. De er også født med instinkter som forteller dem at de ikke skal tisse der de sover. Om barnet har vanskeligheter med å sovne om kvelden kan det rett og slett være så enkelt som at han må tisse, og ikke vil gjøre det i senga (eller i bleia da, men for ham blir det det samme). Tilby en potte før han legger seg, og problemet kan være løst.

IMG_3804
Pottet, mett og trett

Barn våkner også når de må tisse. Veldig små babyer kan tisse og bæsje mens de sover, men dette gir seg etter ca 6 uker. Etter det er det ingen mennesker, hverken små eller store, som tisser mens de sover (med mindre det er et medisinsk problem på gang). Når vi sover øker kroppen produksjonen av hormonet ADH (anti-diuretisk hormon), som nedsetter urinutskillelsen ved å fremme gjenoppsugingen av vann i nyrene (8). Vannet forblir altså i kroppen, og blæren fyller seg ikke opp – så vi skal slippe å måtte stå opp for å tisse. Hvis barnet våkner med våt bleie er det enten fordi hun har våknet mellom to søvnsykluser og tisset da, og så sovnet igjen, eller fordi hun har tisset rett etter at hun våknet.

Hvis vi drikker veldig mye før vi sover må vi allikevel opp og tisse. Dette gjelder også hvis vi drikker mye underveis i natten. Barn som ammes om natten, våkner derfor også oftere fordi de må tisse. Dette er på ingen måte en grunn for å slutte å amme om natten – men en god grunn til å prøve å potte om natten. Kanskje våkner barnet fordi han må tisse, og ikke fordi han trenger pupp. Hvis han får tømt blæren behøver han kanskje ikke å die så lenge før han sovner igjen, eller kanskje han til og med kan sovne igjen uten pupp (og dermed sove lenger før han på ny våkner for å tisse).

Hvis barnet ikke får anledning til å potte kan det tenkes at han til slutt tømmer blæra helt i bleia – og så sover videre glad og fornøyd. Men det kan også tenkes at han bare tisser litt – for å lette trykket i blæra (pre-tiss), og så våkner igjen etter 20 minutter når blæra på ny er full. Eller så våkner han helt og vil ha skiftet bleien sin. Da kan det bli vanskelig å sovne igjen etterpå.

Nå skal det sies at det på ingen måte er et must å potte om natta dersom man ønsker å babypotte. Du kan helt fint potte om dagen, og la babyen tisse i bleia om natta. Etterhvert vil han venne seg til det, og slutte å be om assistanse om natten. Men at pottebehov påvirker søvn er et viktig poeng, og lurt å ha et bevisst forhold til som forelder.

5. Få bedre kommunikasjon med barna våre

Forskning har vist oss at barnets følelsesmessige og sosiale evner utvikles ved at barnet får knytte seg til stabile voksne som reagerer sensitivt på barnets behov (4). Tilknytningen mellom forelder og barn utvikler seg gjennom samspillet de har med hverandre til daglig. Når babyen sier ifra om et behov, for eksempel at hun er sulten eller trenger trøst, og mor eller far responderer og imøtekommer dette behovet legges grunnsteinene for kommunikasjonen i mellom dem. Utviklingen av barnets sosiale ferdigheter starter allerede her. Det er derfor avgjørende for utviklingen at babyen har sensitive omsorgspersoner rundt seg som responderer på hennes behov.

At spedbarn sier ifra om sine behov for mat, søvn og nærhet tar vi for gitt. At de også sier ifra når de må på do er litt mer ukjent, men like fullt et faktum (5). Å begynne med babypotting handler i grunnen kun om å bli oppmerksom på dette og begynne å respondere også på disse signalene, akkurat som du allerede responderer når barnet ditt er sulten eller trøtt. Du oppnår en dyp kontakt med barnet ditt gjennom kommunikasjonen dere etablerer, som igjen utvikler barnets sosiale ferdigheter.

6. Få glade, selvstendige barn

Begrunnet ros og opplevelser av å mestre gir et positivt selvbilde (6). Å lære seg å gå på do et sted og på en måte som er hygienisk og sosialt akseptert er en helt basal ferdighet av like stor viktighet som å lære seg å spise selv. Å kunne gå på do slik vi voksne gjør det gir enorm mestringsfølelse for barnet og bidrar til å utvikle selvtillit og selvfølelse.

7. Spare miljøet

Et norsk spedbarn bruker i gjennomsnitt 2500 bleier sitt første leveår. Det er 7 bleier hver dag. Gjennomsnittlig alder for bleieslutt er nå 2.5 år i Norge (7). Det betyr at hvert eneste barn bruker over 6000 bleier gjennom hele bleieperioden. Disse krever store ressurser å produsere, og svært mye energi å forbrenne, siden brukte bleier inneholder mye vann. Å begynne med Babypotting er en effektiv måte å redusere bleieforbruket på og dermed ta ansvar for framtiden barna våre skal leve i.

Klar for å lære deg å babypotte? Les hvordan her!

Referanser:

  1. https://nhi.no/familie/barn/nyfodt-barn/bleieeksem/
  2. https://nhi.no/sykdommer/barn/magetarm/forstoppelse-hos-barn/
  3. https://www.toilet-related-ailments.com/constipation-cure.html
  4. https://www.psykologforeningen.no/publikum/finn-en-psykolog/hva-er-tilknytning
  5. https://www.parentingscience.com/infant-toilet-training.html
  6. https://nhi.no/familie/barn/selvtillit-og-selvbilde/
  7. https://www.vg.no/annonsorinnhold/familieliv/rema1000/497-slik-far-du-barnet-til-a-slutte-med-bleie
  8. https://sml.snl.no/ADH

Liker du det du leser?

Spander en kaffe på meg så jeg kan fortsette å spre kunnskap om babypotting! Tusen takk 🙂 – Annie

kr 45,00