Hvordan snakke om babypotting uten å virke som en arrogant, gal, eller virkelighetsfjern bedreviter.

Hvordan pitche babypotting uten å støte folk? For det er sensitivt landskap, alt som omhandler barn og hvordan vi behandler dem, og det er lett å gå i forsvar om man diskuterer oppdragelse med folk som gjør ting annerledes. Å, ja, jeg har gjort det så mange ganger selv. Gått i forsvar altså.

Men å snakke om babypotting, det begynner jeg faktisk å bli ganske flink til. Hvis jeg er i en samtale hvor jeg merker at jeg har lyst til å fortelle om babypotting, pleier jeg å begynne med å fortelle om hvordan vi har gjort det selv:

«Vi har bare tilbudt potta vi, helt fra fødselen av.»

Av og til lar jeg det blir med det, da kan folk spørre mer hvis de vil. Hvis de virker interessert i mer fortsetter jeg:

«Jeg visste heller ikke at det var mulig før jeg leste om det, og jeg ble skikkelig overrasket da jeg erfarte hvor lett og effektivt det var. Jeg tror jeg kan telle hvor mange bæsjebleier jeg har skiftet på èn hånd – alt havnet bare rett i do. Utrolig digg og gøy.»

Mange svarer da noe sånt som «Hvordan er det mulig?» eller «Det har jeg hørt om, men det virker jo helt umulig å få til?» Da prøver jeg å skisse opp grunnprinsippene så konkret og enkelt jeg klarer:

«Må du tisse når du våkner? Vel, det må babyer også. De er ikke inkontinente slik bleieprodusentene vil at vi skal tro. De kan kjenne at de må tisse, og prøver å si ifra til oss, ved å bli urolige og ofte gråte. Siden vi ikke blir informert om at babyer sier ifra når de må på do prøver vi alt mulig annet når de er misfornøyde, er det pupp du vil ha? Kos? Skifte bleie? Nei, den er jo tørr, det må være noe annet.. Mens vi leter etter svaret klarer ikke babyen å holde seg lenger og tisser i bleia. Vi skifter bleia, ungen blir rolig igjen og vi tror det var bleieskift som trengtes – men det er ikke egentlig helt korrekt. Babyer sier ifra før de tisser. Det er med oss som med alle andre pattedyr – vi er født med hygieneinnstinkter og vil helst holde oss rene og tørre. Hadde vi ikke vært det hadde vi dødd ut for lenge siden.»

«Det gir så mening.»

«Ja, og det er faktisk ganske lett å forstå når babyen må på do når du først er blitt oppmerksom på at det er et behov på samme linje med behovet for melk, søvn og nærhet.»

«Men er det ikke veldig tidkrevende å ta barnet på do hele tiden?»

«Jeg synes det er tidkrevende å skifte bæsjebleier. Men jo, det krever litt innsats i starten. Men barseltida bruker man jo på å bli kjent med barnet sitt uansett, så jeg synes ikke det er så veldig mye mer krevende å også lære meg hvordan hun sier ifra om at hun må på do. Egentlig tror jeg det gjør hverdagen lettere, for jeg slipper å håndtere uro og gråt som jeg ikke forstår årsaken til. Hvis du legger til at babyer som får tisset før de legger seg sovner lettere og sover lenger, synes jeg ikke det er et vanskelig valg.»

«Bra for deg, men umulig for meg som har fulltids jobb og tvilliger og er aleneforelder o.l.»

«Ja, babypotting er ikke for alle, men du behøver ikke gjøre det fulltid, du kan velge en deltidsløsning og få like god opplevelse og resultater av det. På bloggen blibleiefri.no kan du lese om alle de ulike variantene. Jeg mener det finnes en løsning for enhver livssituasjon, hvis man har lyst selvfølgelig. Ingen grunn til å gjøre det om man ikke har lyst, babypotting skal først og fremst være gøy, ellers fungerer det ikke.»

Trikset er å holde seg så konkret og positiv som mulig, og snakke om potting som den naturligste tingen i verden – som det jo tross alt er. Fokuser på fordelene med babypotting, ikke ulempene ved langtids bleiebruk. Men du kan eventuelt si rett ut at «hele opplegget med å vente til de er klare er bare bullshit. Babyer er født klare, det er opp til oss å følge opp.»

Om folk blir støtt og trekker seg unna kan du enten drite i det – det er deres tap, eller speile dem og konfrontere dem med reaksjonen på en empatisk måte:

«Du ser overrasket og litt støtt ut? Det er ikke så rart, bleiebruk er veldig dypt forankret i vår kultur, og det krever litt å forestille seg at noe annet er mulig.»

eller:

«Virker som du blir usikker av dette? Det er ikke min hensikt å få deg til å tvile på dine valg, vi gjør alle vårt beste med den informasjonen og de ressursene vi har. Det er derfor det er viktig for meg å fortelle om dette, for hvis vi vet hva som er alternativene kan vi alle ta bedre valg, uansett om vi velger å babypotte eller ikke.»

Også er det alltid flott å få med at det er lov å bruke bleier:

«Klart jeg bruker bleier, men jeg bruker dem ikke som toalett, men som en backup når jeg har annet å tenke på eller er lat. Også tar jeg dem bare av når de har lært seg å gå, da er de så vant til potta at resten går av seg selv.»

Har du en punchline jeg har glemt å nevne? Del den veldig gjerne i kommentarfeltet! Gleder meg til å høre hva som funker for deg!

4 kommentarer om “Hvordan snakke om babypotting uten å virke som en arrogant, gal, eller virkelighetsfjern bedreviter.

Legg til din

  1. Jeg synes også noe sånt er fint «det er kjempenyttig hvis babyen sliter med luft. Du holder den sånn at lufta kommer lettere ut fordi tarmen for bedre vinkel. Litt som helsesøster anbefaler, med at du dytter babyens knær opp på magen, bare at tyngdekraften hjelper til OG du slipper å vaske vekk bæsj fra hele rompa hvis det skulle komme ut»

    Likt av 1 person

  2. Det er helt naturlig for selv nyfødte og større babyer å gjøre fra seg når de får muligheten til det. I begynnelsen kan de kanskje ikke holde seg lenge(nok) og de har ikke et bevisst forhold til det, men de får det raskt ved at de blir tilbudt potte/do/vask. Det er enkelt og man slipper masse klin, med første barnet vårt startet vi ved 6 mån, og fra da av hadde vi under 10 bæsjebleier totalt, resten gikk i dass (knis:). Helt fantastisk!

    Likt av 1 person

    1. Ja, det er et godt poeng det med at de faktisk holder seg til de får anledning til å gjøre fra seg. Det åpner opp for at man kan tilby potta på rutine, noe som er viktig å få frem, for jeg tror mange kan bli litt freaket ut av tanken på å skulle tolke signaler og muligheten for å føle at man feiler dersom man ikke får til å forstå signalene. Blir fort litt abstrakt og ullent det der med å skulle kommunisere så veldig dypt med babyene. Selvom det også er et viktig aspekt og en motivasjon for mange (inkludert meg selv) tenker jeg det er bedre å vektlegge muligheten for å bare tilby potte på rutine når man skal friste skeptikere til å prøve.

      Liker

Legg igjen en kommentar til Annie Dahr Nygaard Avbryt svar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

Blogg på WordPress.com.

opp ↑

%d bloggere like this: